Aktuelt

Mye av oppmerksomheten rundt kunstig intelligens i utdanning handler om hva som skjer i «klasserommet». For Vidar Luth-Hanssen er det minst like interessant å se på det som skjer utenfor.
Når det uventede skjer: Hvordan kan usikkerhet bli en del av læringen? Ifølge Vidar Luth-Hanssen forbereder utdanningene studentene for dårlig på slike situasjoner.
– Jeg kan lage løsninger i dag som tidligere ville tatt meg 100 timer å kode. Nå gjør jeg det på en halvtime, sier Vidar Luth-Hansen.
Hvordan kan fagskole bli en mer synlig og naturlig karrierevei for yrkesfagelever? Det har Fagskolen Viken undersøkt gjennom en samarbeidspilot med Glemmen og Halden videregående skole innen utvalgte tekniske fag. Piloten er gjennomført med støtte fra Senter for erfaringsbasert læring. 
Da kunstig intelligens for alvor begynte å dukke opp i skolen, var ikke Ine Jørvum blant dem som jublet høyest.
Når studenter skal forberedes på et arbeidsliv som blir stadig mer internasjonalt, holder det ikke bare å snakke om samarbeid på tvers av landegrenser. De må også få erfare det i praksis.
– Hvis vi som undervisere tar regien, må vi være tydelige på hva vi vil. Vi må kjenne egen pedagogikk, og vi må være villige til å eksperimentere. Da kan KI bli en forlengelse av undervisningen. Et verktøy vi bruker aktivt for å styrke læringen.
BOTLAB.no er ikke utviklet av et selskap eller et edtech-miljø. Det er laget av lærere og for lærere. I dag brukes løsningene av lærere og elever over hele landet.
Da Senter for erfaringsbasert læring samlet lærere og fagmiljøer til KI-seminar i Construction City, var målet å flytte diskusjonen om kunstig intelligens fra prinsipper til praksis. Hvordan brukes teknologien i læring i dag, og hva betyr det for lærerrollen?
Når studentene er voksne, i jobb og studerer deltid eller på nett, blir relasjon, tydelighet og tilgjengelighet til læreren avgjørende. 
– Studentmedvirkning er kvalitet. Hvis du ikke har medvirkning, kan du ikke si at beslutningene som fattes er de beste. Dette gjelder for hele skolen og alle involverte. Medvirkning er et verktøy for å øke kvaliteten. Resultat blir i at studentene går ut med høyere kvalitet, som igjen reflekterer godt på skolen.
– For at jeg skal oppleve at jeg har reel innvirkning, er det viktig å se at andre har lyktes med å bidra. At tilbakemeldinger fører til tiltak og resultat. Vis meg, rett og slett. Det må tilrettelegges for medvirkning tidlig, informere tydelig om hvordan det kan foregå og vise viktigheten.  
I en kronikk 6. februar, tar de tidligere medlemmene i Stortingets utdanningskomite Kari-Anne Jønnes, Hege Bae Nyholt og ONFs Kristoffer Myklebust Egset til orde for å forankre den nye yrkesfaglige søylen som foreskrives i stortingsmelding 11 (2024/2025) i det Europeiske området for høyere utdanning EHEA.
Hvordan er studentmedvirkning sett fra skolens administrasjon? Studentkoordinatorene Niklas Frogner (Noroff) og Tom Alexander Østensen (Fagskulen i Vestland) diskuterer hva som skal til for å skape reell medvirkning i fagskolene.
NHOs kompetansebarometer 2026 bekrefter det mange allerede vet. Norsk arbeidsliv mangler kompetanse! Over 60 prosent av bedriftene rapporterer udekket behov. I byggenæringen og industrien er tallene høye og stabile over tid.
Ny forskning fra NIFU gir et tydelig bilde av hvilken rolle høyere yrkesfaglig utdanning spiller i dag: For de fleste fagskolekandidater er ikke utdanning et brudd med arbeidslivet, men en integrert del av det. Læring skjer mens man er i jobb, ikke før eller etter.
Fagskolene bør legge til rette for EVU-tiltak innen KI, sier fagskolelærere i en nylig gjennomført undersøkelse. Samtidig er mange lærere er skeptiske til at studentene skal få tilgang til KI-verktøy og kompetanse i å bruke dem.
Under årets Fagskolekonferanse, inviterte SEL deltakere fra hele sektoren for å utforske et viktig tema i dagens fagskolelandskap. Hvordan skal vi sikre reell studentmedvirkning blant deltidsstudentene?
Årets fagskolekonferanse samlet flere enn noen gang. Det lå en forventning i rommet; og et snev av uro? Aldri før har så mye stått på spill for den yrkesfaglige søylen i utdanningssystemet.
Den første samlingen i Fagskolepedagogisk forum ble holdt digitalt i slutten av oktober. Forumet er initiert av Senter for erfaringsbasert læring, og skal bli en møteplass for deling, samarbeid og utvikling blant landets fagskolepedagoger.
Under årets fagskolekonferanse skal SEL avholde en parallellsesjon, der vi gjennomfører en workshop om studentmedvirking. Sammen utforsker hvordan vi sikrer god studentmedvirkning, og hvilke strukturelle og mellommenneskelige barrierer vi må jobbe med for å bidra til økt engasjement og involvering blant studentene.
Prosjekt Eldrehelse er et samarbeid mellom Fagskolen Vestfold og Telemark, Fagskolen Aldring og Helse, Notodden og Midt‑Telemark kommuner, som har utviklet en fleksibel, modulbasert etterutdanning for helsefagarbeidere. Målet har vært å styrke kompetansen i kommunenes helse- og omsorgstilbud, i lys av økte demografiske og helsemessige utfordringer.
Senter for erfaringsbasert læring ønsker Thea Tuset, tidligere leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF), velkommen som ny rådgiver.
Det politiske grovarbeidet er gjort, men for fagskolene starter arbeidet nå. Skal vi lykkes med å løfte utdanningen til nivå 6 og 7, må vi samtidig gi Norge det vi trenger mest: fagfolk med beredskapskompetanse når det smeller.
Senter for erfaringsbasert læring gjennomførte i starten av august praktisk-pedagogiske innføringskurs i fagskolepedagogikk for tredje gang – med fullt hus. Kurset er utviklet for å gi nyansatte lærere innen høyere yrkesfaglig utdanning trygghet, inspirasjon og konkrete verktøy for å komme godt i gang med undervisningen.
Fagskolen Vestfold og Telemark har samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge om å gjennomføre en kompetansekartlegging blant fagskolestudentene på somatisk vurderingskompetanse ved studiested Horten og Porsgrunn for kull 2020 og for kull 2021. Pia Bing-Jonsson ved USN er prosjektansvarlig, Hilde Eide Tørring ved FVT har sikret daglig drift og fremdrift i prosjektet. 
Hvordan skal man videreføre utdanningen når prosjektmidlene stopper? Og hvordan kan man ivareta «gullet» som har gjort at prosjektet har fungert så godt? 
Studentene i prosjektet er storfornøyde. I denne artikkelen ser vi nærmere på tre studenters opplevelse av Prosjekt Eldrehelse. 
God kommunikasjon fra start av har stått sentralt, men for å lykkes med det, har de involverte gjort en rekke kloke valg i Prosjekt Eldrehelse.
I takt med samfunnets behov for livslang læring, får videreutdanning ved fagskolene økt betydning. Vi har gjennomført en kvantitativ undersøkelse om ønsker og behov for videreutdanning blant kandidater fra modulbaserte fagskolestudier.
Fagskolesektoren er i rask endring. Antallet studenter øker, deltidsstudier har blitt regelen og ikke unntaket, og nå skal sektoren levere utdanninger på høyere nivåer. Hos Fagskolen i Agder fant vi en modell som nyanserer forståelsen av kvalitet i utdanningen og kan hjelpe oss til å bevare viktige på veien mot enda høyere yrkesfaglig utdanning.
Prosjekt Eldrehelse er et samarbeidsprosjekt mellom to fagskoler og to kommuner om videreutdanning av helsefagarbeidere. Et prosjekt som viser viktigheten av samarbeid, nettverk og god dialog.
Kompetansebehovsutvalget vurderer hvilken kompetanse Norge trenger for å møte endringer i arbeidslivet på kort og lang sikt. Senter for erfaringsbasert læring ble invitert til å holde et innlegg knyttet til innføring av digital teknologi og kompetanse i arbeidslivet.
Et prosjekt for å bygge bro mellom praksis og teori – og mellom studenter, lærere, fagområder og emner. En lærerik uke på teknologifag ved Fagskolen Viken.
Kompetansebehovsutvalget vurderer hvilken kompetanse Norge trenger for å møte endringer i arbeidslivet på kort og lang sikt. Senter for erfaringsbasert læring ble invitert til å holde et innlegg knyttet til innføring av digital teknologi og kompetanse i utdanningssystemet. 
Senter for erfaringsbasert læring var på programmet da de offentlige fagskolene satte hverandre stevne på HØY konferansen 2025.
Første kull har fullført Batterifagskolen. To år er gjennomført, og fem fagskoler rundt i landet har samarbeidet om gjennomføringen. Spørsmålet er; hvordan gikk det og hva har man lært?
– Vi burde brukt mer tid på å bli enige om en felles forståelse, slik at vi i større grad kunne gjort arbeidet likt. Det er en viktig erfaring, kanskje den viktigste.
Fagskolelærere fra hele Norge deltar i vår på kurset KI som fagskolepedagogisk verktøy. De får kompetanse utover ferdigutviklet KI-verktøy og jobber med sine prosjekter, under veiledning av Vidar Luth-Hansen og Arvid Råheim. Nylig ble det gjennomført en fysisk samling.
Første kull har fullført Batterifagskolen. To år er gjennomført, og fem fagskoler rundt i landet har samarbeidet om gjennomføringen. Spørsmålet er; hvordan gikk det og hva har man lært?
Regjeringen vil åpne for at fagskolene kan tilby utdanning på NKR-nivå 6 og 7. Det er på høy tid, mener Tommy Hvidsten og Frank-Jørgen Vangen.
Under årets Fagskolekonferanse i Stjørdal, presenterte rådgiver Morten Arnesen skolens arbeid for å møte studentenes behov og styrke gjennomføringsgraden. Gjennom rådgivningstjenesten har skolen utviklet en helhetlig tilnærming til studentreisen. Fokus er rettet mot å bygge tilhørighet, trygghet og mestring gjennom hele studieløpet.
«Alle» er enige om fagskolesektoren er viktig, men hva er fagskolesektorens samfunnsansvar? Resultater fra kvalitative undersøkelser blant fagskolelærere antyder at fagskolestudier gir kandidatene en utvikling ut over lovens krav om å være «korte, yrkesrettede utdanningsprogrammer».
Det kan være overveldende å studere som voksen. Du velger å starte på nye studier fordi du ønsker å utvikle deg, lære mer, men er du fortsatt i stand til å lære? Vil du takle det å være student ved siden av andre forpliktelser du nå har som voksen? Hvilke forventinger ligger det i det å bli student? Har du tilstrekkelig grunnkompetanse? Hva med alt det digitale? Hva med alt det andre? Alt rundt? Vil du mestre alt dette? 
Fagskolekonferansen 2024 er avrundet og flere spennende temaer er adressert – deriblant kvalitetsaspektet. For hva er egentlig kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning?
Senter for Erfaringsbasert Læring arrangerer intensive førstehjelpskurs for nye lærere i sektoren. Med rask vekst i sektoren og økt tilstrømmingen av fagpersoner fra arbeidslivet til undervisningsstillinger, er det avgjørende å sikre en god start i sin nye rolle. Kurset er utformet for å gi verktøyene og kunnskapen som trengs for å lykkes i klasserommet fra dag én. 
Når noen spør meg hva en fagskolene er, pleier jeg å svare at vi driver med «teori for praktikere», sa tidligere rektor ved Fagskolen i Innlandet Ivar Lien for cirka ti år siden. Ivar var (og er) en navngjeten og erfaren rektor som jeg har stor respekt for. 
Denne våren argumenterte Klassekampen for fagskoler må kunne tilby utdanning på høyere nivå. Dessverre erfarer vi at lokale og nasjonale politikere deltar i diskusjonen på overskriftsnivå, selv om tiden er overmoden for å gi hele det yrkesfaglige utdanningsløpet politisk oppmerksomhet.
Som ung lærer på 90-tallet hadde jeg en student som jeg tenker på fremdeles. Han var 10 år eldre enn meg og hadde hatt en vanskelig skjebne. Etter mange år som fagarbeider ble han utsatt for en arbeidsulykke som gjorde at han ikke kunne utøve faget sitt lenger. 
Uka før studiestart avhold SEL «Fagskolepedagogisk førstehjelpskurs» for nye lærere. Kurset ble avholdt på Kongsberg, og totalt deltok ni lærere fra tre offentlige fagskoler.
Siste uke før studiestart deltok 9 ferske lærere fra Fagskolen Oslo, Nordland fagskole og Fagskolen i Viken på et praktisk-pedagogisk kurs i regi av Senter for erfaringsbasert læring (SEL).
Hopp rett ned til innholdet