Da Senter for erfaringsbasert læring samlet lærere og fagmiljøer til KI-seminar i Construction City, var målet å flytte diskusjonen om kunstig intelligens fra prinsipper til praksis. Hvordan brukes teknologien i læring i dag, og hva betyr det for lærerrollen?
Christine Hassel Kristoffersen i Digital Norway leder arbeidet med digitale læringstilbud og KI-drevne plattformer. Hun var klar i sin oppfordring – Dette må prøves, ikke bare diskuteres.
– Skal du forstå hva dette er, må du bruke det. Det holder ikke å lese om det. Det er først når du tar det i bruk at du ser både muligheter og fallgruver, sier Kristoffersen.
Lite miljø med store muskler
Digital Norway er et relativt lite fagmiljø, men med en tung eierstruktur. Rundt 45 av Norges største virksomheter står bak, blant dem selskaper som Equinor, DNB og Kongsberg-gruppen, samt sentrale offentlige aktører. Oppdraget er å samle og spre digital kompetanse på tvers av arbeidslivet.
– Vi er bare tretten ansatte, men har et stort system i ryggen. Poenget er å ta kunnskapen de største miljøene sitter på og gjøre den tilgjengelig for resten, forklarer hun.
I praksis betyr det å utvikle åpne arenaer, kurs og verktøy som gjør det mulig å komme i gang med ny teknologi uten store investeringer.
Menneske og maskin
Kristoffersen har bakgrunn fra psykologi og har jobbet både i forskning, helse og teknologi.
– Det er mye psykologi i hvordan vi tar i bruk teknologi. Noen er uredde og kaster seg ut i det, andre blir usikre. Derfor handler det om å skape trygghet for å teste, feile og lære sammen, sier Kristoffersen.
Det gjelder i like stor grad i skolen som i arbeidslivet. Teknologien i seg selv er ikke det største hinderet. Det er hvordan mennesker møter den.
– Ledere og lærere må legge til rette for psykologisk trygghet. Hvis folk er redde for å gjøre feil, stopper utviklingen opp.
Delt i skolen
Kristoffersen har et delt bilde av tilstanden i skoleverket.
– Du har miljøer som er veldig fremoverlente og allerede har tatt i bruk KI på en gjennomtenkt måte. Samtidig er det mange som er usikre, og diskusjonen preges ofte av juks og kontroll.
Hun mener mye av utfordringen ligger i at diskusjoner blandes sammen.
– Kunstig intelligens er ikke én ting. Vi snakker om generativ KI, assistenter, vurdering og personvern. Hvis alt diskuteres samtidig, blir det fort uoversiktlig. Man må rydde opp og ta én problemstilling av gangen.
Samtidig er hun tydelig på at potensialet for lærere er stort, særlig i forberedelse og tilpasning av undervisning.
– Du kan få hjelp til å lage undervisningsopplegg, variere oppgaver og tilpasse til ulike nivåer i klassen. Til og med bruke KI-assistenter til praktiske simulering og rollespill hvor elevene kan øve på ferdigheter gjennom dialog. Det er et enormt mulighetsrom, hvis det brukes riktig.
Fra forelesning til aktiv læring
Et av de mest konkrete skiftene hun peker på, handler om hvordan læring skjer.
– Læring skjer når det er litt motstand. Når noe er vanskelig. Hvis vi bruker KI til å hoppe over den fasen, mister vi noe viktig.
Hun trekker frem begrepet metakognisjon, altså evnen til å reflektere over egen læring, men også om å kunne vurdere, styre og justere hvordan man tenker, lærer eller løser problemer.
– Studentene må lære når de faktisk lærer. Det blir en viktig kompetanse fremover.
Ny forskning viser at den økte bruken av KI-verktøy kan føre til overdreven «kognitiv avlasting», noe som innebærer at eleven overlater for mye av tenkearbeidet til teknologien, på bekostning av egen læring og analytiske evner.
Dette vil påvirke hvordan eksamen og undervisning organiseres. Flere beveger seg bort fra tradisjonelle hjemmeoppgaver og over mot mer situasjonsbasert arbeid.
Personalisert læring
Det mest håndfaste eksempelet hun trekker frem, er hvordan KI allerede er i ferd med å integreres i læringsplattformer.
– Du kan i praksis snakke med pensumboka. En student kan stille spørsmål, få forklaringer tilpasset eget nivå og utforske temaer videre.
I Digital Norways egne kurs er dette allerede en del av opplevelsen.
– Du har en KI-partner du kan diskutere med. Du kan spørre hva som er relevant for din rolle, be om eksempler fra din sektor eller utfordre innholdet i kurset. Det gir en annen type læring.
Læring blir mer kontinuerlig og individualisert.
– Du har i praksis en veileder tilgjengelig hele tiden, noe som endrer forventningene til både undervisning og egen innsats.
Fare for økte forskjeller
Samtidig er hun klar på at utviklingen ikke nødvendigvis er utjevnende.
– De som allerede har fagkompetanse, blir bedre brukere av KI. De klarer å vurdere svarene og bruke dem riktig. De som ikke har grunnkompetansen, får mindre ut av det.
Forskningen peker i samme retning. Erfaring og domenekunnskap gir bedre utbytte.
– Det er ikke nødvendigvis de yngste som er best. De som har erfaring, er ofte mer strukturerte og kritiske i bruken.
Dette er også en viktig del av læringsbildet.
– Vi må utdanne folk til å jobbe sammen med teknologi, ikke bare bruke den.
Start før alt er avklart
Kristoffersens budskap til fagskolesektoren er at man ikke skal vente til alt er perfekt.
– På ledelsesnivå må man gi retning. Hva skal vi gjøre med KI, både for lærere og studenter? Det trenger ikke være perfekt, men det må være et utgangspunkt.
For lærere er rådet mer konkret.
– Opprett en bruker og test. Prøv å lage et undervisningsopplegg, still spørsmål, se hva du får. Det er der læringen starter.
En sektor i bevegelse
Fagskolesektoren er på ingen måte unik. Spenningene mellom de som ser muligheter, og de som er mer skeptiske er i alle bransjer.
– Det er helt naturlig. Dette er en modningsprosess. Men vi ser at når folk får opplæring og begynner å teste selv, skjer det noe. Da kommer ideene.
For Kristoffersen er det et tegn på at utviklingen allerede er i gang.
– Innovasjon skjer når folk får prøve. Det gjelder i næringslivet, og det gjelder i skoleverket.
Spørsmålet er ikke om kunstig intelligens vil påvirke læring. Spørsmålet er hvordan sektoren velger å ta det i bruk.
– Dette handler ikke om teknologi alene. Det handler om hvordan vi lærer, samarbeider og utvikler kompetanse videre. Det er der det virkelig blir interessant, avslutter Kristoffersen.