Under årets Fagskolekonferanse, inviterte Senter for erfaringsbasert læring (SEL) deltakere fra hele sektoren for å utforske et viktig tema i dagens fagskolelandskap. Hvordan skal vi sikre reell studentmedvirkning blant deltidsstudentene?
Bakgrunnen er tydelig. Over 70 prosent av fagskolestudentene studerer deltid, gjennomsnittsalderen er rundt 34 år, og mange kombinerer studier med fulltidsjobb og familieforpliktelser. Dette gir et annet hverdagsbilde enn i tradisjonell høyere utdanning, og det stiller krav til hvordan skolene organiserer medvirkning, dialog og involvering.
Målet var å identifisere aktiviteter og tiltak som kan styrke deltidsstudentenes muligheter til å påvirke egen studiehverdag.
Senterleder Tommy Hvidsten og koordinator Thea Tuset stod for gjennomføringen med gode innledere fra skolene som selv kjenner på utfordringen, i tillegg til student- og lærerperspektivet fra henholdsvis ONF og Fagskolen i Viken.
Tommy Hvidsten og Thea Tuset ledet samlingen under Fagskolekonferansen 2025. Foto: Andreas Nilsson
Tuset peker raskt på at behovet for en slik samling er stort.
– Det var mye engasjement. Tydelig at man både vil og prøver, men mange famler etter hva studentmedvirkning faktisk er, sier hun. Tuset var inntil nylig leder i ONF og kjenner bakgrunnen svært godt.
Tuset trekker frem at enkelte skoler opplever medvirkning som et slags sideprosjekt. Noe man regner med at studentene selv tar ansvar for, uten at administrasjon og skoleledelse legger til rette.
– Mange glemmer at medvirkning ikke bare er en rettighet for studentene, men en oppgave for institusjonen. Det må være kontinuitet, tydelige rutiner og tilgjengelige kanaler. Uten dette blir det tungt å få til.
Samtidig merker hun tydelig viljen til å forbedre.
– Jeg satt igjen med en følelse av at det er et stort potensial. Det er bare ikke helt tydelig for alle hvor de skal starte.
Medvirkning oppleves fortsatt som krevende. Fagskolesektoren har endret seg raskt, og mange institusjoner har begrensede administrative ressurser.
Stort engasjement, men det er en vei å gå for å lykkes med studentmedvirkning. Foto: Andreas Nilsson
Tuset peker på flere faktorer:
– Også ONF er en ung organisasjon. Lovverket om studentmedvirkning er relativt nytt. Kulturbygging tar tid, og her snakker vi om å etablere hele systemer, ikke bare møteplasser, understreker Tuset.
At praksisen varierer mellom skolene, er heller ikke rart. Mange små fagskoler har korte kommunikasjonslinjer og lav terskel for kontakt med ledelsen. Det kan være en styrke, men også en utfordring dersom eiere og administrasjon sitter tett på drift og blir for styrende.
De større institusjonene har andre typer utfordringer.
– De er mer avhengige av god digital infrastruktur. Når studentene sitter på ulike campus eller studerer på nett, må strukturen være både tydelig og forutsigbar for at medvirkning skal fungere.
Studentene har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, rett til å organisere seg, og rett til representasjon i alle organer med beslutningsmyndighet.
Det handler om alt fra daglig dialog mellom lærer og student til strukturelle forhold som informasjon, læringsmiljø, vurderingsformer og institusjonell utvikling.
– Medvirkning spenner fra det helt individuelle til det overordnede. Det handler om hvordan læreren legger opp undervisningen, hvordan klassen gir tilbakemeldinger, og hvordan skolen organiserer systemene, forklarer Tuset og fortsetter:
– Derfor må systemene være spesielt godt tilrettelagt. Det må være lav terskel, tydelig struktur og reelle muligheter for påvirkning.
Resultat
Samlingen under Fagskolekonferansen bekrefter resultatene fra workshopen som ble gjennomført tidligere i vår som forberedelse, og det gir et klart bilde av hvor sektoren er på vei.
Forslagene som fikk størst oppslutning, dreide seg om digitale løsninger. Læringsspill, digitale assistenter, AI-basert leksehjelp og ulike former for digitale tilbakemeldingsfora peker på et behov for mer fleksible og tilgjengelige kanaler i studiehverdagen.
Samtidig var det stor interesse for tiltak som gir studentene større eierskap til egen læring. Forslag om nye vurderingsformer, studentstyrte arbeidskrav og en mer systematisk tilbakemeldingskultur viser at studentaktiv læring står høyt på agendaen.
Et tredje spor handlet om fellesskap og samarbeid. Her løftet deltakerne frem alt fra tverrfaglige prosjekter og samarbeid på tvers av skoler, til expo-dager og sosiale aktiviteter. I tillegg kom flere ideer knyttet til tilpasning og støtte, særlig for studenter med ulike språk- og utdanningsbakgrunner. Tiltak for mangfold og inkludering ble trukket frem som nødvendige steg i en stadig mer sammensatt studentgruppe.
The Tuset håper arbeidet resulterer i en felles håndbok for administrasjonen ved fagskolene. Foto: Andreas Nilsson
For Hvidsten og Tuset er dette bare starten. Nå handler det om å forstå utfordringsbildet, løfte frem gode eksempler fra sektoren og finne de universelle prinsippene som faktisk fungerer i praksis.
– Det er utrolig mye bra som allerede gjøres ute på fagskolene. Men institusjonene er forskjellige, og én løsning passer ikke alle. Målet er å finne de helhetlige prinsippene som kan fungere på tvers, sier Tommy Hvidsten.
En av ambisjonene han trekker fram, er å utvikle en håndbok for administrasjonen ved fagskolene, altså et praktisk verktøy som utfyller håndboken ONF allerede har for studentene.
– En felles håndbok vil gjøre det enklere å forstå hva medvirkning faktisk krever av institusjonen, ikke bare av studentene, sier Hvidsten.
Mye arbeid gjenstår. Dette var et steg i riktig retning.
– Målet er å få på plass en felles forståelse av hva studentmedvirkning er i fagskolesammenheng. Først da kan vi bygge en praksis som fungerer og gjør det lettere for studentene å bidra, uansett studieform og livssituasjon, avslutter Tuset.
For en sektor i vekst er dette arbeidet ikke bare ønskelig, men nødvendig for å sikre kvaliteten i utdanningstilbudene.