I takt med samfunnets behov for livslang læring, får videreutdanning ved fagskolene økt betydning. Fagskolene har en sentral rolle i å tilby fleksible og praksisnære utdanningsløp, særlig for voksne i arbeid. Vi har gjennomført en kvantitativ undersøkelse om ønsker og behov for videreutdanning blant kandidater fra modulbaserte fagskolestudier. Denne studien undersøker ønsker, motivasjon og hindringer for videreutdanning blant kandidater som allerede har gjennomført modulbaserte fagskolestudier, og søker å bidra med kunnskapsgrunnlag for utvikling av relevante tilbud.
Undersøkelsen er basert på en nettbasert spørreundersøkelse sendt ut til cirka 400 tidligere studenter ved Fagskolen Viken. Totalt 54 personer svarte, noe som gir en svarprosent på 13,5. Undersøkelsen inneholdt både lukkede og åpne spørsmål om utdanningsønsker, motivasjon, hindringer og preferanser for studieform. Dataene er analysert deskriptivt og tematisert for å synliggjøre tendenser.
Selv om undersøkelsen gir verdifull innsikt i tidligere fagskolestudenters ønsker og behov, har den metodiske begrensninger. Utvalget består av selvselektive respondenter (n=54) av omtrent 400 inviterte, noe som gir lav svarprosent og risiko for skjevhet. Respondentene kan ha sterkere meninger om videreutdanning enn gjennomsnittet. Videre er spørreskjemaet strukturert med faste svaralternativer, som kan begrense nyanser i svarene. En kombinasjon med kvalitative intervjuer kunne gitt dypere forståelse av motivasjon og barrierer.
Blant respondentene var det en overvekt av menn, noe som gjenspeiler kjønnssammensetningen i utvalget, og det var størst representasjon i aldersgruppen 40–49 år. Store deler av Norge er representert blant respondentene. Kun tre av femten fylker mangler, Innlandet, Vestfold og Finnmark. Tyngdepunktene med flest svar er Oslofjordområdet med Buskerud, Østfold og Akershus, samt Vestland og Nordland. De fleste respondentene har gjennomført 30–60 studiepoeng ved fagskole. Hele 74 % uttrykker et ønske om videreutdanning.
Motivasjon: Respondentene rangerte «faglig fordypning», «personlig utvikling» og «karriereutvikling» som de viktigste motivasjonsfaktorene. Økonomiske insentiver som lønn ble også nevnt, men i mindre grad.
Hindringer: De største barrierene er «tid», «familieforpliktelser» og «tilgjengelige tilbud». Mange pekte på vanskeligheter med å kombinere arbeid og utdanning, og behovet for fleksible studieformer.
Studieform og organisering: «Nettbasert med samlinger» ble foretrukket av et flertall på 70 % av respondentene. De fleste ønsker 4 samlinger av én uke per år, noe som indikerer behov for forutsigbarhet og fysisk samhandling i kortere perioder.
Relevans: Over 80 % svarte at det er viktig at utdanningen gir studiepoeng og kan bygges på til grader, og nesten alle mente det er «svært viktig» at tilbudet er tilrettelagt for personer i arbeid.
Funnene bekrefter kjente trekk ved voksenlæring: motivasjonen er ofte indrestyrt (Ryan and Deci 2017), mens hindringene er strukturelle og relasjonelle (Illeris 2001). Behovet for fleksibilitet og modulstruktur samsvarer med tidligere forskning som viser at voksne i arbeid trenger utdanning som kan innpasses i hverdagen. At så mange ønsker å bygge videre på eksisterende utdanning, kan forstås i lys av Biestas subjektiveringsbegrep: videreutdanning ses som en vei til å bli noe mer i yrke og samfunn (Biesta 2009).
Samtidig peker funnene på et forbedringspotensial: mange opplever utilstrekkelig tilgjengelighet på tilbud, og etterlyser mer profesjonelle og erfarne undervisere. Dette tyder på at institusjonene må styrke kvalitet og kommunikasjon omkring videreutdanning, samt samarbeide tettere med arbeidslivet for å gjøre tilbudene relevante og kjente.
På tross av lav svarprosent kan vi fastslå at et overraskende stort flertall av de spurte uttrykker et sterkt ønske om videreutdanning, motivert av faglig og personlig utvikling. De spurte har allerede gjennomført videreutdanningstilbud og forhåpentligvis opplevet mestring i studiesituasjonen. Dette kan bidra til ønsket om videre studier, og gjort at synlige bevis som oppnåelse av grader har blitt en realistisk målsetting.
Hindringene knyttet til tid, økonomi og tilgjengelighet kan imøtekommes gjennom fleksible og akkrediterte tilbud, tett koblet til arbeidslivets behov. Studien understreker nødvendigheten av en systematisk satsing på høyere yrkesfaglig utdanning som en sentral del av den nasjonale satsningen på livslang læring.
Av Tommy E. Hvidsten, leder for Senter for erfaringsbasert læring
Biesta, G. (2009). «Good education in an age of measurement: On the need to reconnect with the question of purpose in education.» Educational Assessment Evaluation and Accountability(February 2009).
Illeris, K. (2001). Voksenuddannelse og voksenlæring. Roskilde, Roskilde Universitetsforlag.
Ryan, R. M. and E. L. Deci (2017). Self-determination theory New York, The Guildford Press.