– Når noen spør meg hva en fagskolene er, pleier jeg å svare at vi driver med «teori for praktikere», sa tidligere rektor ved Fagskolen i Innlandet Ivar Lien fra talerstolen på deres egen fagskolekonferanse for cirka ti år siden. Den gangen het skolen hans Fagskolen i Gjøvik, og Ivar var (og er) en navngjeten og erfaren rektor som jeg har stor respekt for.
Teori for praktikere? Jeg klarte ikke helt å omfavne Ivars beskrivelse, men det fikk meg til å tenke. Ja, vi driver med teori – også. Men vi er et skoleslag med beina godt plantet i yrkesopplæring og samarbeider med arbeidslivet. Kanskje den viktigste grunnen til at jeg reagerte var at vi stod i en litt annen situasjon den gangen.
«Når krybba er tom bites hestene» sier ordtaket, og vi sto i en virkelighet der vi i mange år hadde kjempet om de få studentene som fant veien til fagskolene. Vi var opptatt av vårt skoleslags fortrinn og brukte dette skamløst når vi forsøke å gjøre oss lekre for potensielle kandidater. Jeg jobbet som lærer i elektro- og automasjonsfag og var veldig fornøyd med de praktiske metodene vi brukte i undervisningen.
Vi jobbet, og jobber fremdeles, mye på lab. Det innebærer at vi gjennomgår teorien, helst på laben, og tester den ut i praksis umiddelbart. Andre skoler klarte seg bare med kritt og tavle for å formidle det samme pensumet, men vi opplevde at våre studenter lærte mer på lab – og mente at dette var ett av våre fortrinn i forhold andre skoleslag.
Ivar Lien, tidligere rektor ved Fagskolen Innlandet
Vi var også opptatt av hovedprosjektet som mange tekniske fagskolelinjer har i siste studieår, og mente at disse ga gode læringsutbytter. Det aller gjeveste i form av god læring var prosjektoppgaver som ble gitt av bedrifter og førte fram til en praktisk konstruksjon, og løste et problem for oppdragsgiverne.
Dette var nok de umiddelbare grunnene til at jeg reagerte på Ivars ord. Vi var stolte av den praktiske forankringen og de gode læringsutbyttene dette førte til, som førte fram til god fagskolekompetanse. Vi hadde også begynt å kalle kandidatene våre for «fagskoleingeniører» når de var uteksaminert. Dette var ikke en beskyttet tittel, men det klang bedre enn tidligere tiders «teknikere».
Ivar sa «teori for praktikere», og det at han sa at det var «for praktikere» var jeg helt komfortabel med. Det er fremdeles slik at de fleste, over 64% i 2018 ifølge NIFU, har fagbrev når de begynner på fagskolen. Og de alle fleste i 2018, over 95%, kom direkte fra arbeidslivet når de startet på studiet. Fagskolene er en skole for folk med praktisk yrkeserfaring.
Eller er den egentlig det…? Myndighetene gjorde det lettere for seg selv i 2003 da fagskoleloven kom. Det fantes et villnis av skoler som lå «mellom videregående opplæring og universiteter og høgskoler». Myndighetene ville forholde seg til en skog, og tok grep for å regulere dette «mellomnivået» i utdanningssektoren. I 2018 skiftet loven navn til «Lov om høyere yrkesfaglig utdanning» og gav oss mulighet til å tildele studiepoeng. Dette løftet oss opp av «mellomnivået» og plasserte sektoren på linje med annen høyere utdanning. Vi sitter igjen med en noe sprikende og uensartet sektor for høyere yrkesfaglig utdanning, men det er et faktum at de aller, aller fleste er praktikere da de begynner på fagskolene – det har vi til felles.
Det har skjedd mye siden Ivars ord på fagskolekonferansen på Gjøvik. Vi har blitt dobbelt så store og har passert 30 000 studenter i sektoren. Utdanningsmodellen har endret seg radikalt. Fra å ha de fleste studentene på heltidsstudier på campus, følger nå de aller fleste deltidsmodeller med en kombinasjon av nettbasert undervisning og samlinger. Dette har åpnet for at vi har studenter fra hele landet og gjennomfører samlinger på stadig nye steder. Vi har også, tør jeg påstå, blitt mye flinkere til å samarbeide med arbeidslivet. Både når vi utvikler nye studier, og når vi gjennomfører studier for bedrifters ansatte. Bransjeprogrammene som brakte trepartssamarbeidet inn i skoleutviklingen er en viktig årsak til dette. Vi er fremdeles en mangfoldig sektor og det er vanskelig å sette merkelapp på oss. Og har jeg blitt mer enig med Ivar over årene? Tja, hadde han sagt «det vi driver med i fagskolene er praktisk teori for praktikere» ville jeg vært helt enig da og nå.
Av Tommy Hvidsten