Når studentene er voksne, i jobb og studerer deltid eller på nett, blir relasjon, tydelighet og tilgjengelighet til læreren avgjørende.
Sylvia Weddegjerde Skjelderup (50) underviser ledelsesfag ved Fagskolen Viken. I tillegg er hun veldig engasjert i utviklingsarbeidet på skolen. Hun er nettandragog, som innebærer spesialisering på voksenopplæring og læringsprosesser hos voksne på nett.
– Hva er studentmedvirkning for deg?
– For meg er det muligheten til å påvirke hverdagen som student. At jeg har «rommet» for medvirkning tilgjengelig for studentene mine, sier Skjelderup.
Skjelderups studenter er primært voksne deltidsstudenter på nett. Det er hun klar på at legger føringer for hvordan hun må jobbe med medvirkning.
– Jeg må være veldig bevisst på det ansvaret jeg har. På nett kreves en hyppig kommunikasjonsfrekvens, slik at de vet om min tilstedeværelse også uten at jeg er der. Det er viktig med kontinuitet, sier Skjelderup og fortsetter:
– Når det blir stille og dialogen avtar, må jeg være på. Om jeg forventer at de er selvgående på en melding i måneden, mister jeg de. Så hyppig frekvens er viktig.
Hun er klar på at dette ikke innebærer at hun skal være tilgjengelig 24/7.
– Jeg må være tydelig. Studentene vet og har fått informasjon om når jeg er tilgjengelig og da er jeg der. Det handler om en tydelig forventningsavklaring.
Den største utfordringen hun møter i hverdagen er tid.
– Jeg møter de bare tre timer en gang i uka på nett, samt av og til på samling. Så jeg må komme mye tettere på i forhold til beskjedene mine og gi de konkrete frister. Selv om jeg risikerer litt med å være veldig «på» og tydelig, så er det utrolig givende. Det å legge inn den ekstra innsatsen, det gjør noe med den opplevelsen studentene får. 29 av 30 i et av emnene jeg har nå tar eksamen, så det er noe som fungerer, sier Skjelderup.
Hun er klar på at nettstudenter må tas på alvor, likt som med fulltidsstudentene på skolene. Det er mulig å lykkes godt med medvirkning på nett.
– Man må stole på at gruppedynamikk fint kan eksistere på nett. Det er mange muligheter om man har forståelse for teknologien. Samtidig er det avgjørende å være veldig tydelig og selektiv i hvordan man legger opp spesielt ettermiddags- og kveldsundervisning, sier Skjelderup og fortsetter:
– Jeg ber studentene være aktive når de er med på en nettøkt, at de har kamera på, sier hei til hverandre og meg, deltar aktivt ved å delta på grupperomsaktiviteter og å tenke høyt i det digitale klasserommet sammen med oss andre.
Sylvia Weddegjerde Skjelderup (50) underviser ledelsesfag ved Fagskolen Viken. Foto: Jan Tore Øverstad
En annen viktig del er respekt.
– Man må vise respekt for tiden studenten legger ned i utdanning. Det er en stor kabal for mange å få tid til og alle trenger sin vei til mål. Det vil uansett ha en nytteverdi for de som fullfører, uansett hvordan, sier Skjelderup.
Og da er medvirkning avgjørende, slik at veien kan tilpasses.
– Sørg for dialog. Snakk og lytt. Du skal ikke innfri alle ønsker. Det handler ikke om det, men du må ha dialog og være tydelig på ditt mandat.
Skjelderup bruker klassens kvarter til å få viktig input fra klassen som helhet.
– Det funker både fysisk og digitalt. Det er viktig å svare opp det som kommer der, ikke la slik medvirkning ligge, sier Skjelderup og legger til:
– Får studentene si sin mening, og så blir det stille, er det ofte negativt. Det er bedre å være tydelig på at ting ikke vil kunne gjøres, men at det er tatt på alvor. Tørre å gi ansvar i retur, vær litt coach. Ingen klasse/kull er like, så man må spille med de som er der. Det er viktig å være tålmodig med at ting ikke er likt og være bevisst på tilpasningen som gjøres.
Hun understreker viktigheten av å legge ned en innsats for å bygge relasjoner med studentene.
– Det blir en blir relasjon hvis man vil, selv om studentene studerer nett deltid. Lær deg navn, det bygger tilhørighet. Det betyr noe for studentene og bygger fellesskap. Opplegget jeg kjører for å lykkes med det, bygger på mye gruppearbeid. I tillegg er jeg veldig opptatt av å lage opplegg som speiler tydelig på studentenes bakgrunn og erfaringer.
Kari Hageland underviser ved Fagskolen Innlandet. Foto: Jan Tore Øverstad.
Kari Hageland (30), lærer ved Fagskolen Innlandet, er klar på at arbeidet med studentmedvirkning er avgjørende for å gjøre en god jobb som lærer.
– Hva er studentmedvirkning for deg?
– Det handler om at studentene skal ha muligheten til å påvirke studiehverdagen. Påvirke hvordan de lærer, og at det tilpasses det som passer de best. At de kan være en stemme inn når skolen skal legge opp utdanningsløp. Det er viktig for meg at alle føler seg hørt, sett og tatt på alvor når det er noe som pågår, sier Hageland og legger til:
– Dette er en viktig del av å være en god lærer. En god lærer skaper gode relasjoner og tillit i klasserommet.
Hun trekker frem flere ting som er sentralt for at dette skal skje i praksis.
– Det er viktig med en god studentorganisasjon som fungerer godt på skolen, at det er velfungerende tillitsvalgte. Dette er med å sørge for gode kanaler for å ta opp ting. Det må være tydelig hvor man kan gå om det er noe, sier Hageland og legger til:
– Som lærer må man minne de på at det ikke er noe skummelt å ta kontakt. De må også informeres godt om det arbeidet som gjøres, hva rådet holder på med og mulighetene der.
Ufarliggjøre medvirkning og ta det som kommer på alvor er viktig.
– Det er smart å være god til å svare opp raskt. Vise at man er glad for spørsmål. Det skal ikke være 24/7-service, men nesten, sier Hageland.
Hageland trekker frem det at det er så mange ulike studenter og individuelle forskjeller som utfordrende.
– Det kan by på utfordringer når det gjelder å endre undervisningen basert på enkeltes ønsker å behov. Som realfagslærer så opplever jeg store forskjeller og de utfordrer medvirkningen. Jeg strekker meg langt for å tilpasse og lage ulike læringsstier, sier Hageland.
I hennes fag er derfor kartlegging for å se på forkunnskaper viktig, slik at hun best kan spisse og tilpasse undervisning ut ifra nivået.
– Studentene har jo i stor grad ansvar for egen læring, vi prøver å hjelpe med å understreke det ansvaret og vår rolle med tilrettelegging i det arbeidet.
Være til stede for studentene og lytt. Være åpen for forslag og innspill, er Hagelands anbefaling. Foto:Jan Tore Øverstad.
Hos Fagskolen Innlandet har skolen begynt med felles spørreundersøkelse, StudentPulse.
– Der svarer studentene på ulike spørsmål. Hvordan er læringsmiljøet, hvordan er de digitale plattformene, hva er bra, hva kan bli bedre. Undersøkelsen er lik for alle studentene. Dette gir de en mulighet til å gi direkte tilbakemelding til skolen og dermed lærerne, sier Hageland.
Denne undersøkelsen bidrar lærerne med å tilrettelegge slik at svarprosenten blir bra.
– Det er viktig å være påskrudd og sjekke status med studentene. Gi de opplevelsen av tilgjengelighet, og svare opp spørsmål.
Hun trekker også frem respekt som sentralt.
– Være til stede for studentene og lytte. Være åpen for forslag og innspill. Det er ikke sikkert alt kan gjøres noe med, men alt kan svares opp på en ordentlig måte. Det er viktig å begrunne hvorfor og hvorfor ikke.
Hageland mener at det viktigste hun som lærer kan gjøre for å skape reel medvirkning er å være tydelig om mulighetene studentene har.
– Tydelig kommunikasjon er viktig. Samle inn informasjon, bygge opplegget mitt basert på gode kartlegginger og forskjellige digitale innsamlingsmetoder. Jeg opplever at tydelighet gir resultater, det skaper trygghet rundt at medvirkningsarbeidet er genuint, sier Hageland og avslutter:
– Vi må bygge relasjoner. Fokus på en god start og bygge et godt klassemiljø tidlig. Det prioriterer jeg ekstra tid til.