Denne våren argumenterte Klassekampen for fagskoler må kunne tilby utdanning på høyere nivå. Dessverre erfarer vi at lokale og nasjonale politikere deltar i diskusjonen på overskriftsnivå, selv om tiden er overmoden for å gi hele det yrkesfaglige utdanningsløpet politisk oppmerksomhet.
Hovedmodellen for utdanningsløpet starter i videregående skole og fortsetter i arbeidsliv med læretid og fagbrev. Etter dette tilbyr fagskoler høyere yrkesfaglig utdanning, men utdanningsreisen ender brått etter to år med studiepoeng og høyere fagskolegrad.
De med fagbrev fortjener å kunne studere yrkesbachelor, yrkesmaster og yrkesdoktorgrad, noe stadig flere studenter og industrien i Agder, etterlyser. Ved å politisk anerkjenne dette behovet i Storting og fylkesting, kan politikere bygge et moderne utdanningssystem som i andre land vi konkurrerer med om anbud.
Tiden er også inne for at politikere i kommunene ser på en helhetlig tilnærming til den yrkesfaglige utdanningsreisen som ideelt sett begynner med tre-/metallsløyd i grunnskolen og fortsetter med et obligatorisk arbeidslivsfag for alle elever i ungdomsskolen. Etter et slikt arbeidslivsfag ledes man inn i yrkesfaglige studier på videregående skole og fagskole. Allerede i starten på en slik reise vet vi at det syndes mye i kommunestyrene. Nye barne- og ungdomsskoler bygges gjerne uten sløydsaler og arbeidslivsfaget handler ofte om å «se på noen som gjøre noe».
Som lærere fra yrkesfagene i videregående skole og fagskole, mener vi det er bekymringsfullt at politiske partier ikke offentlig diskuterer forbedring av sammenhengene i utdanningen. Mangelfulle diskusjoner på årsmøter og landsmøter kan føre til mindre forståelse av komplekse detaljer i et utdanningsløp som 56 % av i kommunene på Agder, nå søker seg til.
Om lag tre av ti yrkesfagelever faller ut av utdanningsløpet og får av ulike grunner ikke det fagbrevet eller jobben de ønsker seg. Det kan være fordi de ikke får tilstrekkelig hjelp i overganger, mangler lærlingplass eller ikke får tilbud om jobb etter læretid. I overgangen mellom videregående skole og fagskole er det en for stor gruppe arbeidsledig ungdom, der for mange havner i utenforskap og uførhet. I 2020 hadde 7,4% av de som stod utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen 20-24 år, yrkesfaglig utdannelse. I gruppen mellom 25 og 29 år var det tilsvarende tallet 8,2%.
Vi mener at utdanningsløpet sett i sammenheng kan spille en viktig rolle for denne og andre gruppers mulighet for sysselsetting, gjennom arbeidslivsnære studietilbud som kan sikre kompetanse og «employability».
De politiske partier arbeider nå med stortingsprogram for 2025-2029. Til neste år legges en stortingsmelding frem om høyere yrkesfaglig utdanning, som forhåpentligvis gir endringer i fagskoleloven. Vi håper politikerne tar et helthetlig blikk på yrkesutdanningsfeltet og anerkjenner den yrkesfaglige dannelsen som er et av resultatene utdanningsløpet gir. En yrkesfaglig dannelse er tuftet på praktisk kompetanse og erfaring i tillegg til elementer som demokrati, medborgerskap, likestilling, miljøbevissthet, kritisk tenkning og vitenskapelig tenkemåte.
I dagens Fagskolelov beskrives utdanningen slik; «Fagskoleutdanning [er korte, yrkesrettede utdanningsprogrammer som] skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.» Dette er et svært enkelt syn på læring. Vi som arbeider i denne sektoren, vet at de lærende opplever utvikling og menneskelig vekst som har rekkevidde langt ut over den delen av individets liv som handler om arbeid. Dette bør anerkjennes i loven ved at den yrkesfaglige dannelsen tydeliggjøres i formålet for utdanningen.
De som deltar i studieløpet, omfattes dessuten av flere lover. Fagskoleloven gir studenter med spesielle behov rett til individuell tilpasning av utdanningsmiljøet. Men rettigheten gjelder bare hvis tilretteleggingen ikke er en uforholdsmessig byrde for institusjonen. En slik svakhet i loven gir rom for ulik behandling av studentene, som kan gi uheldige utslag for sysselsetting.
Det virker som at norske politikere distanserer seg fra å diskutere nødvendige detaljer og effekter i den helhetlige yrkesfaglige modellen som de selv er ansvarlig for. Kanskje er det nettopp denne politiske avstanden som forklarer hvorfor utdanningsløpet er underrepresentert i media, forskning og politikk, til tross for dens avgjørende rolle for å fremme læring, dannelse og sysselsetting? Det er på tide å lukke dette gapet og gi elevene og bedriftene de skal jobbe hos, den oppmerksomheten de fortjener.
Vi mener et harmonisert og styrket lovverk for yrkesfagløpet vil øke sysselsetting. Politikere i kommuner, fylker og på Storting bør tilegne seg kunnskap om det komplekse opplæringsløpet de har utformet, for så å sikre en mer rettferdig og samfunnsnyttig tilnærming til yrkesfaglig utdanning. Et økt politisk engasjement vil spille en svært avgjørende rolle for ønsket sysselsetting i stadig flere sektorer.
Tommy Hvidsten og Aina Adriansen Munthe
Yrkesfaglærere i videregående skole, fagskole og industri
—
Aina Adriansen Munthe har 10 års erfaring som yrkesfaglærer i videregående skole, fagopplæring og fagskole. Hun har forsket på effekten av ulike lovverk og fylkesvise løsninger som tilbys elever som faller ut av det tradisjonelle yrkesfaglige studieløpet.
Tommy Hvidsten har 30 års erfaring fra yrkesfaglig læring i videregående skole, fagskole og industrien. Han forsker for tiden på voksnes læring i høyere yrkesfaglig utdanning og leder Senter for Erfaringsbasert Læring.
Varianter av denne kronikken ble publisert i Klassekampen den 06.05.24, Agderposten den 23.05.24 og i tidsskriftet «I skolen» den 02.06.24.