For få år siden var det et tydelig skille mellom de som underviste, og de som utviklet digitale løsninger. Det skillet er i ferd med å viskes ut.
– Jeg kan lage løsninger i dag som tidligere ville tatt meg 100 timer å kode. Nå gjør jeg det på en halvtime, sier Vidar Luth-Hansen.
Det han beskriver, er det som ofte omtales som «vibe coding». En måte å utvikle digitale løsninger på der man ikke skriver programmeringskode selv, men beskriver hva man vil ha og lar kunstig intelligens gjøre resten.
Metoden gjør det mulig for personer uten programmeringsbakgrunn å lage applikasjoner, visualiseringer og digitale læringsopplegg. Læreren kan for eksempel formulere behovet sitt i vanlig språk, teste løsningen, justere og videreutvikle den i flere iterasjoner.
For de som underviser i fagskolen åpner det et nytt handlingsrom.
– Vi som underviser vet jo hva vi trenger. Nå kan vi faktisk bygge det selv.
Fra behov til løsning
Utgangspunktet er enkelt. Læreren kjenner faget, studentene og utfordringene i undervisningen.
– Skulle du ha denn typen løsninger tidligere, måtte du forklare behovet ditt til en utvikler. Nå kan du beskrive det direkte til KI-en.
Luth-Hansen gir et konkret eksempel.
– Jeg ønsket å vise hvordan elektriske signaler oppfører seg, med overharmoniske og variasjoner. Det er krevende å forklare teoretisk.
Tidligere ville det krevd betydelig utviklingsarbeid å lage en interaktiv modell.
– Nå beskrev jeg hva jeg ville ha. På kort tid hadde jeg en løsning der studentene kan justere parametere og se hva som faktisk skjer.
Effekten i undervisningen er umiddelbar.
– Det blir visuelt. Det blir konkret. Og det blir mye lettere å forstå.
I stedet for å tilpasse seg en læringsplattform, kan lærere nå bygge det de trenger selv mener Vidar Lut-Hanssen: Foto: Jan Tore Øverstad.
Skreddersøm i undervisningen
Muligheten stopper ikke ved enkeltverktøy. Luth-Hansen har også bygd komplette læringsopplegg ved hjelp av KI.
– Jeg kan lage et helt undervisningsløp, med fagstoff, oppgaver og en KI som støtter studentene underveis.
Dette skjer uten tradisjonelle utviklingsprosesser.
– Jeg så hvordan en professor jobbet med refleksjon i undervisningen. Han stilte spørsmål som inviterte studentene til å tenke dypere. Dette ble oversatt til et digitalt opplegg.
Et eksempel er hvordan han har tatt utgangspunkt i en kollega sin undervisning.
– Jeg så hvordan en professor jobbet med refleksjon i undervisningen. Han stilte spørsmål og tvang studentene til å tenke.
Dette ble oversatt til et digitalt opplegg.
– Nå får studentene spørsmål fra KI-en. De må svare før de går videre. Dersom svaret viser manglende forståelse, får studentene veiledning til å arbeide videre før neste steg. Resultatet er et mer aktivt læringsløp. Det holder ikke å bare «klikke seg gjennom», de må faktisk tenke.
Fra system til fag
Et gjennomgående poeng for Luth-Hansen og bruk av KI er at dette snur forholdet mellom lærer og system.
– I stedet for å tilpasse seg en læringsplattform, kan lærere nå bygge det de trenger selv.
Det gir en helt annen fleksibilitet og er særlig relevant i fagskolen, hvor fagene ofte er tett koblet til praksis.
– Ting endrer seg. Da må også undervisningen kunne endres raskt.
Vibe coding åpner helt nye muligheter for læring, mener Vidar Luth-Hanssen. Foto: Jan Tore Øverstad
Lavere terskel enn mange tror
For mange kan dette høres teknisk krevende ut. Luth-Hansen mener terskelen er lavere enn mange tror.
– Du trenger ikke programmeringskompetanse, men du må kunne beskrive behovet ditt klart.
Det er likevel en kompetanse som må utvikles.
– Du må være tydelig. Du må kunne beskrive behovene dine. Det er egentlig en pedagogisk øvelse.
Samtidig åpner det for en ny type kreativitet.
– Du kan teste ideer raskt. Prøve noe nytt. Se hva som fungerer.
En utvidet lærerrolle
Utviklingen peker mot en bredere forståelse av hva det vil si å være underviser.
– Rollen er i ferd med å utvides. Vi går fra å bruke verktøy til å faktisk bygge egne løsninger. Vi kan bli mer aktive i hvordan vi former vårt eget læringsopplegg.
For Luth-Hansen er dette en naturlig utvikling.
– Fagskolen har alltid vært praksisnær. Nå får vi verktøy som gjør at vi kan ta den praksisnærheten også inn i det digitale.
Han mener mange fortsatt ikke har sett rekkevidden av denne utviklingen.
– Dette er ikke bare en effektivisering. Det er en endring i hvordan vi kan jobbe som undervisere.
Vidar Luth-Hanssen
Vidar Luth-Hanssen er ingeniør med fagbrev som everksmontør og lang erfaring fra næringslivet før han gikk inn i fagskolesektoren. I voksen alder tok han en master i nettundervisning, noe som ga ham et solid pedagogisk og digitaldidaktisk grunnlag for arbeidet med undervisningsutvikling. Han underviser i elektro og automasjon ved fagskoler og OsloMet, og har over tid arbeidet systematisk med hvordan teknologi kan utvikle undervisningen. Med tydelig forankring i både praksis og pedagogikk er han særlig opptatt av asynkron læring, samspillet mellom menneskelig og kunstig intelligens og hvordan KI kan brukes som en forlengelse av læreren. Han er også en tydelig stemme i diskusjonen om hvem som skal styre teknologiutviklingen i utdanningen.
Vibe coding
Vibe coding er en uformell betegnelse på en ny måte å utvikle digitale løsninger på ved hjelp av kunstig intelligens. I stedet for å skrive kode selv, beskriver brukeren hva løsningen skal gjøre – og lar en KI generere koden.
Metoden gjør det mulig for personer uten programmeringsbakgrunn å lage applikasjoner, visualiseringer og digitale læringsopplegg. Læreren kan for eksempel formulere behovet sitt i vanlig språk, teste løsningen, justere og videreutvikle den i flere iterasjoner.
Fordelen er hastighet og fleksibilitet. Oppgaver som tidligere krevde utviklere og lang produksjonstid, kan nå løses raskt og tilpasses underveis. For utdanning åpner det for mer skreddersydd undervisning, der faglæreren selv kan utvikle verktøy tilpasset eget fag og egne studenter.