Et prosjekt for å bygge bro mellom praksis og teori – og mellom studenter, lærere, fagområder og emner. En lærerik uke på teknologifag ved Fagskolen Viken.
En gruppe lærere ved teknologifag ved Fagskolen Viken står bak prosjektet der studentene i løpet av en uke skal planlegge, beregne, bygge og teste en brokonstruksjon. Senter for erfaringsbasert læring tok jobben med å følge prosjektet og avdekke studentenes erfaringer fra prosessen.
– Hensikten er å ha en tverrfaglig tilnærming til oppgaven og mange lærere er engasjert underveis i uka, sier Rolle Tønnesen som er initiativtaker til prosjektet.
– På denne måten håper vi å høste erfaringer som vi kan legge til grunn når vi planlegger samlingsuker på deltidsstudiene fremover.
Ideen bak prosjektet er at læring må foregå i relasjoner, derfor har ønsket vi å lage en mal for samlingsuker der studenten møter en samlet fagskole som bistår dem i å løse en oppgave. Vi ønsker at studentene skal oppleve at kunnskapen de trenger for å løse oppgaven alltid finnes i rommet. Så ved å bygge relasjoner med lærere og medstudenter, skal de oppleve mestring og læring, fortsetter Rolle engasjert.
Arbeidet ble sparket i gang mandag morgen der konstruksjonen ble grundig gjennomgått. Ut over uka måtte studentene, som var inndelt i grupper, planlegge og gjennomføre arbeidet, mens lærerne var tilgjengelige for veiledning. HMS var et sentralt tema og det skulle utarbeides en sikker-jobb-analyse før broa ble bygget i sveiseverkstedet. Den ferdige broa ble belastet til sammenbrudd, og de oppnådde belastningsverdiene ble sammenlignet med de beregnede. På denne måten får studentene oppleve hvordan teori og praksis spiller på lag.
Egentlig startet prosjektet året før da studentene 3D-modellerte broa og laget kapplister. Deretter møtte de den samme brokonstruksjonen i fysikken, og igjen i mekanikkemnet. I løpet av prosjektuka tok de i bruk et analyseverktøy som står sentralt i neste semester. På denne måten bygges det en «bro» mellom avsluttede emner, nåværende emner og emner som kommer senere i studiet.
Senter for erfaringsbasert læring ble invitert inn i prosjektet for å følge prosessen og få frem studentenes erfaringer. Dette ble gjort gjennom observasjon og fokusgruppeintervju med syv av studentene. I tillegg fikk vi tilgang til noen refleksjonsnotater studentene hadde utarbeidet. Datagrunnlaget ble gjenstand for en gjentagende tematisk analyse for å identifisere tilbakevendende temaer og innsikter knyttet til læreprosessen og prosjektets struktur. Studentene fremhevet flere viktige tema og aspekter ved broprosjektet som presenteres i ikke prioritert rekkefølge.
Studentene fremhevet verdien av å omsette teoretisk kunnskap til praktisk anvendelse. De uttrykte tilfredshet med å se ingeniørberegninger testet og bekreftet gjennom belastningstesting av broene
Prosjektet fremmet samarbeid, og studentene understreket betydningen av gruppesammensetning, rollefordeling og kommunikasjon. De erfarte utfordringer med ledelse og koordinering, spesielt i nyopprettede grupper.
Den konkurransepregede rammen økte motivasjonen, men samarbeidsklimaet forble kollegialt og konstruktivt. Det fant sted uformell læring på tvers av gruppene.
Refleksjonsnotater og fokusgruppeintervjuet bidro til å bevisstgjøre studentene om læringsutbytter de i utgangspunktet ikke hadde reflektert over, spesielt innen «softskills» som samarbeid og problemløsning.
Studentene kritiserte manglende tydelighet i informasjonen, inkonsekvent veiledning og svak faglig integrasjon, spesielt med elektronikk. De etterlyste større frihet i designfasen og tydeligere vurderingskriterier.
Deltakerne uttrykte misnøye med tilbakemeldingene, og etterlyste mer utfyllende og formativ vurdering for å øke læringsutbyttet.
Prosjektet la godt til rette for erfaringsbasert og samarbeidsorientert læring, noe som er særlig verdifullt for voksne studenter som balanserer teori og praksis. Funnene samsvarer med teorier om voksenpedagogikk som vektlegger relevans, autonomi og integrering av tidligere erfaringer (se for eksempel Knud Illeris bok «Voksenuddannelse og voksenlæring» fra 2003).
Analysen avdekker enkelte svakheter i prosjektutformingen knyttet til helhet, vurdering og tverrfaglig integrasjon. Studentenes ønske om mer ansvar i designfasen og tydeligere vurderingskriterier peker på et potensial for videre utvikling av arbeidsformen. Uklar kommunikasjon og noe mangelfull systematisk tilbakemelding utgjør en risiko for å undergrave sentrale læringsutbytter.
Broprosjektet ga betydelige læringsmuligheter gjennom praktisk anvendelse og gruppearbeid. For å styrke slike prosjekter, bør planlegging, tverrfaglig integrasjon og tilbakemeldingssystemer utvikles videre. Ved å øke studentenes handlingsrom og videreutvikle vurderingspraksisen kan arbeidsformen ytterligere støtte kompetanseutvikling hos studentene.