Batterifagskolen ble for alvor aktuell da klondyke-stemningen herjet landet i 2021/2022 og «hver bygd» skulle bygge batterifabrikk. Planene var mange og store, og det resulterte i et tydelig behov fra arbeidslivet for mer batterikompetanse. Fagskolene snudde seg rundt.
Det hele startet med et prosjekt i regi av partene i arbeidslivet våren 2021. BattKOMP ble iverksatt av
Norsk Industri, LO og Prosess 21.
– De skulle kartlegge og analysere kompetansebehovet forbundet med en storskala satsing på batteriindustri i Norge, sier Tommy Hvidsten, leder for Senter for Erfaringsbasert Læring, og som har vært sentral i planlegging og gjennomføring.
I lys av funnene i BattKOMP, startet fagskolene jobben med å etablere en ny utdanning som kunne
svare opp behovet.
– Det kom tydelig frem at vi måtte reagere raskt, og arbeidet måtte påbegynnes med en gang. Vi
måtte lage et «landslag» for å få på plass kompetansen som trengtes, sier Hvidsten.
Hyppig dialog førte frem, og fem fagskoler fant sammen – fagskolene i Nordland, Vestland, Rogaland, Viken og Innlandet.
– I oktober 2021 kom rapporten med frist i desember for å søke midler. I løpet av de månedene
klarte fagskolene å både beskrive samarbeidet og søke. Deretter fikk de tildelt 5,6 millioner kroner til
utvikling og gjennomføring av første kull, sier Hvidsten og fortsetter:
– I januar 2023 var første felles samling i Mo i Rana. Det gikk raskt å fylle to klasser. Vi hadde 60
plasser og over dobbelt så mange søkere.
Skolene hadde i fellesskap blitt enige om fordeling av emnene det skulle undervises i. Hver enkelt
skole fikk ansvar for ulike deler av innholdet, samt sin del av gjennomføringen.
– Det at fem gikk sammen, sørget for at man raskere fikk på plass en bedre løsning enn om noen skulle gjort det alene. Det er spesialkompetansen hos de ulike skolene, som har kommet studentene til gode.
Tommy Hvidtsten
– Leder Senter for Erfaringsbasert Læring
I løpet av 13 måneder kom utdanningen på plass og startet, men var alt klart for oppstart?
Hvidsten har fulgt prosjektet tett. Han er klar på at det ligger mye læring i reisen.
– Det at studentene måtte forholde seg til flere skoler, har nok ikke vært lett. Vi ser at det er
utfordrende å gi studentene samme opplevelse. Dette har ført til noe frustrasjon underveis, sier
Hvidsten.
Han ser behovet for flere koordineringsressurser.
– Vi skulle hatt flere ressurser for å koordinere ledelsen, lærerne og helheten rundt studentene.
Dette er et arbeid du aldri får gjort nok av, sier Hvidsten og fortsetter:
– Prosjektet har resultert i mye læring. Jeg tror at det for alle fagskolene som har vært involvert har
bidratt til kvalitetsforbedring.
Når studieplanen ble lagt, ble det nedfelt punkter fagskolene skulle etterleve. Det handlet i stor grad om å definere antall arbeidskrav per emne og måten de skulle løses på.
– Det ble enighet om at arbeidskravene skulle ha med seg refleksjonsnotater. Dette var nytt for mange og ble implementert i ulik grad. Så helt likt har det ikke blitt, sier Hvidsten.
Fagskolen Nordland hadde ansvar for utvikling og leveransen av emnet innenfor industriell intelligens. Studentene opplever at det er mye stoff man skal gjennom på kort tid, noe som også gjør vurdering utfordrende. I tillegg at det naturlig nok også er et sprik i forkunnskapene til studentene.
Erfaringen er at refleksjonsnotater etter arbeidskrav har fungert godt og er en nyttig form for vurdering. Det tar imidlertid tid å lære å skrive refleksjonsnotater, dette må studentene trenes på, være seg video eller lignende som viser hvordan det gjøres.
Enkelte emner er kanskje også satt opp med for kort tid. Det kan være behov for å strekke de for å
bedre modningen av stoff og læreprosessen.
I arbeidet med å etablere studiegrupper ser han også at de hadde utfordringer.
– Vi laget grupper på fem, men det ble problemer når ikke alle dukket opp. Noen har overlevd hele
løpet og holdt sammen, men for mange har det ikke vært fungerende studiegrupper underveis, sier
Hvidsten.
Han er klar på at det å danne slike grupper krever kontinuerlig arbeid.
– Man må være tett på studentene for å avdekke samarbeidet. Det blir raskt tydelig hvor det
fungerer, for der går kvaliteten opp. Det er verre for de hvor samarbeidet uteblir, sier Hvidsten.
Han er også klar på at skolene i større grad kan være med på å skape et bedre sosialt miljø i klassene.
– Vi ser tydelig at der hvor man har de som tar sosialt ansvar, så fungerer klassen raskt veldig godt. Personer som fungerer som lim i klassen. Dette er jo vanskelig å forutsi og planlegge for, men vi ser at dette er en x-faktor for gode resultater, sier Hvidsten.
Selv om det er krevende å etablere et sosialt miljø og ivareta dette gjennom hele løpet for
deltidsstudenter, er han klar på at dette er et viktig punkt å jobbe med videre.
En suksess for Batterifagskolen er måten emnene ble lagt opp på.
– Oppbyggingen med å ta emne for emne, gjøre seg ferdig med ett, for så å gå videre har vært vellykket. Dette er viktig læring til planleggingen av nye, tilsvarende utdanningsløp, sier Hvidsten og
fortsetter:
– Viktigheten av å forberede studentene på å være student! Enkelte moduler og emner er krevende,
studentene må ha et realistisk bilde arbeidsmengde og krav, og hva det innebærer å være student
ved en fagskole.
Oppsummert mener Hvidsten at samarbeid og gjennomføring har overgått forventningen, til tross for utfordringer.
– Vi har bevist at det er mulig å etablere denne type utdanning på kort varsel. Fagskolene kan raskt
og effektivt komme i gang. Skolene har lært mye av samarbeidet, lært hverandre å kjenne og gitt alle
deltakende skoler læring, sier Hvidsten og fortsetter:
– Vi har lært masse om koordinering, vurderingsformer og bruk av sluttvurderinger i stedet for eksamener. Dette er i støpeskjea. Hovedprosjekter har vi holdt på med i mange år, her har vi en muntlig vurdering som står sterkt og som fungerer. Jeg tror vi er på vei dit, at studentene evner å fortelle, vise helhetsforståelse og på den måten synliggjøre læring.
Eli Kolstad fra Mo i Rana er glad hun tok sjansen på å søke seg til Batterifagskolen.
– Jeg hadde egentlig ingen planer om mer utdanning nå, men det ble til at jeg prøvde og nå har jeg fullført, sier Kolstad.Til daglig jobber hun som elektriker i industrien på Helgeland.
– Jeg har lært mye jeg ikke kunne noe om. Kjemi og 3D-tegning blant annet. I tillegg en hel del om Lean og forbedringsarbeid, sier Kolstad og fortsetter:
– Jeg har tatt med meg noe fra hver modul. Hvordan jeg skal omsette det akkurat nå, det vet jeg ikke, men det vil komme.
– Det har vært en god erfaring å føle på at jeg mestrer mer skole. At det fungerer godt å ta en utdanning i kombinasjon med livet ellers og at det er greit å studere ved siden av jobb, sier Kolstad.
Eli Kolstad
Hun har tatt meg seg mestringsfølelse fra de to årene med studier.
– Det har vært en god erfaring å føle på at jeg mestrer mer skole. At det fungerer godt å ta en
utdanning i kombinasjon med livet ellers og at det er greit å studere ved siden av jobb, sier Kolstad.
Hun har også fått et godt inntrykk av de fem fagskolene.
– Nå har jeg virkelig fått opp øynene omkring hva fagskolene faktisk har å tilby, sier Kolstad. Kolstad hadde en tanke om å selge seg inn til Freyr og deres batteriplaner i Mo i Rana.
– Jeg så for meg å ha bedre konkurransevilkår med denne utdanningen på plass enn andre elektrikere, sier Kolstad.
Selv om Freyr sine planer har endret seg mye, tror hun likevel at hun skal få god bruk for sin nye
kunnskap.
Kolstad har dog noen ting hun kunne ønsket seg at var bedre.
– Ideen og konseptet med samarbeid mellom skolene har vært veldig bra, men gjennomføringen fra de ulike har vært mer så som så. Det har manglet noen som har tatt avklaringen for hver fagskole, sier Kolstad og fortsetter:
– Det har vært litt manglende tydelighet og koordinering. Noen av fagene har overlappet og det har endt opp med repetisjon uten at det har vært nødvendig.
Hun har også følt på motstridende beskjeder, og ulik grad av hva som ble håndhevet av regler ved de ulike skolene.
– Det manglet en person som hadde vært med i starten, som hadde holdt i opplegget hele veien.
Sørget for likhet gjennom hele gjennomføringen og sørget for raskere håndtering av utfordringer,
sier Kolstad.
Den tyngste perioden for Kolstad var når de hadde kjemi.
– Hadde kjemi vært det første vi startet med, så hadde alle sluttet. Det var tilrettelagt på en måte vi
ikke hadde mulighet til å få til, sier Kolstad.
Heldigvis berget klassen seg på godt samhold.
– Uten det sosiale, så hadde gjennomføringen gått fryktelig trått. Heldigvis gikk det seg til. Nå sitter
jeg her med mer kunnskap, er blitt smartere. I tillegg kan jeg skryte av at jeg har en fagskolegrad, fått nytt nettverk og nye bekjentskaper.
Under kan du laste ned rapport og studieplan fra Batterifagskolen: