Fagskolene har fått en tydeligere plass. For Senter for Erfaringsbasert Læring handler det ikke om økt oppmerksomhet rundt sektoren, men en diskusjon som peker mot en ny fase for høyere yrkesfaglig utdanning, der vekst og større ansvar vil stille nye krav til hvordan sektoren utvikler seg.
For senterleder Tommy Hvidsten og koordinator Thea Tuset var noe av det viktigste under årets Arendalsuke at fagskolene nå har etablert seg som en tydelig del av utdanningsdebatten.
Det er ikke lenger nødvendig å bruke tid på å forklare hvorfor høyere yrkesfaglig utdanning er viktig. Diskusjonen handler i større grad om hvordan sektoren skal utvikles videre.
– Det er bra at vi begynner å få en tradisjon for en egen fagskoledag på Arendalsuka. Det diskuteres viktige spørsmål, og det kommer signaler som viser at det er en sektor i utvikling og at mye er i ferd med å skje, sier Hvidsten.
Blant temaene var diskusjonen om fagskolesektorens størrelse og hvordan arbeidsdelingen mellom fagskolene og universitets- og høyskolesektoren skal se ut i årene fremover.
Tommy Hvidsten (sort) og Thea Tuset (th) ser at flere studenter, nye utdanningsnivåer og målgrupper gjør det enda viktigere å bygge videre på erfaringene som allerede finnes i sektoren.
Fagskolesektoren har vært gjennom store endringer de siste årene. Flere studenter, nye utdanningstilbud, mer fleksible studiemodeller og arbeidet med en egen yrkesfaglig søyle på høyere nivåer har flyttet fagskolenes posisjon i utdanningssystemet.
Etter Arendalsuka sitter Hvidsten og Tuset igjen med opplevelsen av at utviklingen nå går inn i en ny fase.
– Det tydeligste signalet er at fagskolesektoren skal vokse, samtidig som arbeidsdelingen i utdanningssystemet skal bli tydeligere. Det betyr at mye kommer til å skje de neste årene. Vi har sett store endringer allerede, men dette oppleves som et taktskifte, sier Hvidsten
For SEL handler det ikke om flere studieplasser og studenter, men når sektoren får en større rolle, blir også spørsmålene om kvalitet, pedagogikk, organisering og læringsformer viktigere.
Hvordan skal fagskolene vokse uten å miste det som skiller høyere yrkesfaglig utdanning fra andre deler av utdanningssystemet? Hvordan kan gode løsninger utvikles ett sted og raskere komme resten av sektoren til gode? Og hvordan skal undervisningen utvikles når stadig flere studerer ved siden av jobb og andre forpliktelser?
Det er spørsmål som ligger tett på oppdraget til SEL.
En godt besøkt «Fagskoledag» under Arendalsuka 2026.
Senteret har de siste årene arbeidet med en rekke utviklingsprosjekter, kurs og møteplasser der erfaringer fra ulike fagskoler blir samlet, prøvd ut og gjort tilgjengelig for flere.
Fagskolepedagogisk forum er blitt en viktig del av dette arbeidet. Her møtes lærere og pedagoger fra hele landet for å diskutere utfordringer de kjenner fra egen undervisning, dele løsninger og lære av hverandre.
Det er en rolle SEL ønsker å utvikle videre.
– Vi skal være en fasilitator for erfaringsdeling i sektoren. Det skal vi fortsette med gjennom Fagskolepedagogisk forum, konferanser og andre arenaer der fagmiljøene møtes. Det finnes mye god praksis rundt omkring på fagskolene. Da må vi bli enda bedre til å lære av hverandre, sier Tuset.
Behovet blir ikke mindre når sektoren vokser. Snarere tvert imot. Flere studenter, nye utdanningsnivåer og nye målgrupper gjør det enda viktigere å bygge videre på erfaringene som allerede finnes, fremfor at hver enkelt skole skal finne svarene alene.
SEL ønsker å bruke de kommende årene til å utforske nye løsninger.
Fagskolenes posisjon innen deltidsutdanninger er ett av områdene Hvidsten og Tuset mener det er viktig å bygge videre på. Modellen gjør det mulig for mennesker som allerede er i arbeid å kombinere utdanning med jobb og familieliv, og er en viktig del av fagskolenes egenart.
Også gode modeller må utvikles.
– Vi har en god modell for deltidsstudier. Vi er fleksible, og mye fungerer veldig godt. Samtidig kan alt bli bedre. Det er fortsatt ting vi skal ta tak i, sier Hvidsten.
SEL ønsker derfor å arbeide videre med prosjekter som kan åpne fagskolen for flere grupper og utvikle måten utdanningene gjennomføres på. Det kan handle om pedagogiske modeller, nye læringsformer og hvordan erfaringene til lærere, studenter og arbeidsliv kan brukes bedre i utviklingen av utdanningene.
Her får refleksjonene fra Arendalsuka betydning. Når forventningene til fagskolene øker, må utviklingen av selve utdanningene følge med.
For SEL blir oppgaven fremover å bidra til at den utviklingen skjer gjennom å prøve ut, dele og lære av det som faktisk virker.