– Totalberedskap som del av samfunnsoppdraget
Det politiske grovarbeidet er gjort, men for fagskolene starter arbeidet nå. Skal vi lykkes med å løfte utdanningen til nivå 6 og 7, må vi samtidig gi Norge det vi trenger mest: fagfolk med beredskapskompetanse når det smeller.
Arendalsuka er et mylder av mennesker, men i år var det ekstra fullt – et valgår trekker politikere, organisasjoner og interessegrupper til sørlandsbyen. Her var alt fra vindkraftmotstandere til predikanter og stortingskandidater som ville markere seg. Midt i sirkuset sto også fagskolene, som med rette kunne feire viktige politiske seire.
Regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og universitetsrektorer sto nærmest i kø for å slå fast hvor viktige fagskolene er. Stortingsmelding 11 har lagt et solid grunnlag, og vi venter spent på neste steg: ECTS-koblingen og de nye gradsbetegnelsene – yrkesbachelor og yrkesmaster.
Men er jobben egentlig gjort?
På papiret kan det se slik ut. Det politiske grovarbeidet er i stor grad gjort. Samtidig står vi kun ved startstreken. Nå gjenstår det politiske finsnekkeriet med lov- og forskriftsendringer. Og ikke minst; den faglig-pedagogiske jobben. Vi må kle NKR-skjelettet med konkrete læringsutbytter som gjør høyere yrkesfaglig utdanning gjenkjennelig og relevant også på nivå 6 og 7. Eller sikre fagskolenes «egenart», som var ett av de mest brukte uttrykkene gjennom ukas arrangement.
I den sammenheng ga ett av arrangementene under Arendalsuka meg noen ekstra refleksjoner: fagskoledagen med tema totalberedskap under overskriften «Når det smeller, trenger vi praktikerne».
Her ble det stilt et viktig spørsmål: Utnytter vi potensialet i fagskolene til å gjøre fagfolk og arbeidsliv klare for den totalberedskapen samfunnet trenger? Både DSB og Maskinentreprenørenes Forening løftet frem behovet for kompetanse som handler om lokalkunnskap, praktisk problemløsning og tverrfaglig samarbeid – ferdigheter vi trenger i møte med krig, naturkatastrofer og akutte samfunnsutfordringer.
Jeg mener svaret er klart: Ja, denne kompetansen kan utvikles i fagskolene. Men da må den inn i samfunnsoppdraget som nå er under utforming.
Totalberedskap handler ikke bare om teknologi eller beredskapsplaner, men om kommunikasjon, samarbeid, kritisk analyse og evne til å handle på tvers av sektorer. Det handler om å se hele bildet og alle behovene som oppstår når en krise treffer, og alle aktørene som må spille sammen for å dekke dem.
Hvis vi forankrer dette i fagskolenes samfunnsoppdrag, sikrer vi at perspektivet blir en del av alle fagområder og emner – fra bygg og anlegg til helse og teknologi. Da blir totalberedskap ikke bare et eget tema, men en integrert del av utdanningen av fremtidens fagfolk.
Verden er urolig. Krig og sikkerhetspolitisk spenning i våre nærområder gjør oss mer sårbare. Samtidig vet vi at klimaendringer vil gi oss flere naturhendelser å håndtere. Dette var sterkt til stede på mange av Arendalsukas arenaer. Nettopp derfor bør vi bruke muligheten nå: å løfte totalberedskap inn i fagskolenes samfunnsoppdrag.
Det vil gi Norge en ekstra trygghet – fordi vi får fagfolk som ikke bare kan sitt fag, men som også kan samarbeide og handle når det virkelig gjelder.
I kaoset på Arendal ble jeg trygg på én ting – fagskolene har aldri vært mer relevant!
Tommy Hvidsten, leder Senter for Erfaringsbasert Læring