Årets fagskolekonferanse samlet flere enn noen gang. Det lå en forventning i rommet; og et snev av uro? Aldri før har så mye stått på spill for den yrkesfaglige søylen i utdanningssystemet.
Bakteppet er stortingsmeldingen Fagfolk for en ny tid og vedtakene Stortinget nå har lagt til grunn for videre arbeid. I kjølvannet kommer en rekke prosesser som vil forme sektoren:
Innføring av ECTS, presisering av samfunnsoppdraget, styrking av kvalitet, avklaringer om egenart og plassering i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Disse prosessene gjør nå at mange kjenner på et trøkk som er større enn tidligere år.
Tekniske detaljer eller strukturell skillelinje?
ECTS har blitt et hett tema. NIFUs ferske rapport peker på paradokset som har ligget der lenge:
Fagskolesektoren er bred – og ujevn. Fra små, faglig spissede tilbud med søkere med studiekompetanse, til store institusjoner med robuste kvalitetssystemer og mange akkrediterte fagområder.
Når kriteriene for å tildele ECTS skal fastsettes, må noen grunnleggende spørsmål besvares:
Er akkreditert utdanning nok? Kreves det godkjent kvalitetssystem? Fagområdeakkreditering? Institusjonsakkreditering? Eller en kombinasjon?
Valgene som tas kan skape et klasseskille i sektoren. Dette må vi erkjenne og håndtere. Hvis ikke risikerer vi at en reform som skal styrke høyere yrkesfaglig utdanning, ender med å splitte den.
Hva skal fagskolene være – og hvem skal definere?
Debatten om egenart går dypere enn ECTS. Nå står vi midt i arbeidet med å bygge en ny yrkesfaglig søyle i utdanningssystemet. Da holder det ikke å slå fast at vi «er noe annet enn universitets- og høyskolesektoren». Vi må svare på hva dette «annet» faktisk er.
Er det koblingen til arbeidslivet? Studentenes yrkesidentitet? Fagbrev eller realkompetanse som opptakskrav? Eller er det en praksisnær kunnskapsform som står i fare for å bli nedtonet i møte med akademiske strukturer?
Hvis ikke vi setter ord på dette selv, vil definisjonene bli lagt andre steder.
Relevans alene holder ikke
Én ting var det bred enighet om på Fagskolekonferansen 2025: relevans står sentralt i kvalitetsarbeidet. NIFUs rapport om kvalitetsforståelser i høyere yrkesfaglig utdanning ble derfor tatt godt imot.
Samtidig løfter rapporten frem noe som ofte havner i blindsonen, nemlig kvalitet som læring og danning. Dette er et område hvor fagskolene har en ufortjent beskjeden plass i debatten. Fagskoleutdanning gir ikke bare ferdigheter – den gir profesjonsidentitet, trygghet og personlig utvikling.
Det må løftes tydeligere fram, ikke minst når samfunnsoppdraget nå gjennomgås.
Et veiskille – og et ansvar
Det går mange samtaler om fagskolesektoren akkurat nå. I politiske miljøer, i forvaltningen og ikke minst blant fagskolene selv. Felles for dem alle er at de peker på én ting; vi er inne i en avgjørende fase.
Retningene som nå velges, vil forme sektoren i lang tid. Derfor må vi lykkes med å samle oss om noen grunnleggende prinsipper:
Hva vi er, hva vi skal være og hva som skal kjennetegne kvalitet og egenart i høyere yrkesfaglig utdanning.
Hvis ikke vi tar styringen, kommer andre til å gjøre det for oss.
En solid yrkesfaglig søyle
Målet må være tydelig:
En samlet og sterk yrkesfaglig søyle som gir arbeidslivet kompetansen det etterspør, og som samtidig gir den enkelte student mulighet til utvikling, vekst og nye karriereveier.
Det er nå vi har muligheten. Tida er inne for å stake ut kursen!
Tommy E. Hvidsten
Leder, Senter for Erfaringsbasert Læring