Fagskolekonferansen 2024 er avrundet og flere spennende temaer er adressert – deriblant kvalitetsaspektet. For hva er egentlig kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning?
Kvalitetsbegrepet favner bredt. Fra inntakskvalitet til resultat og fullføring, studentengasjement, fagmiljøer og læringsformer. Ikke minst utdanninger som arbeidslivet trenger – og studentene ønsker.
Tommy Hvidsten i midten, leder for Senter for erfaringsbasert læring. Foto: Edvard Rokkan
En stille revolusjon
Et av virkemidlene for å måle er Studiebarometeret. I 2023 bidro 24 000 fagskolestudenter innenfor 800 utdanningstilbud, ved 56 fagskoler, i undersøkelsen. Slik får skolene informasjon som kan benyttes i eget internt kvalitetsarbeid, men også styrke kvalitetsutvikling i hele fagskolesektoren.
Under konferansen deltok Senter for erfaringsbasert læring ved Tommy Hvidsten. Han satte fokus på revolusjonen som har skjedd innenfor modulbaserte studier på svært kort tid.
– De siste ti årene har det skjedd en stille revolusjon i fagskole-Norge. Antall studenter har doblet seg, og vi har endret oss fra å være en skole hvor rundt 80 prosent av studentene følger heltidsstudier, til at rundt 80 prosent nå studerer på deltid, sier Hvidsten.
Samtidig har gjennomsnittsalderen økt.
– Dette forteller meg at fagskolenes fleksible løsninger har åpnet muligheten for høyere yrkesfaglig utdanning for «voksne folk» som har vært lenge i arbeid, og tilfører en form for «dannelsesreise» som viktige bidrag i arbeidsliv og samfunnet, sier Hvidsten.
Opp ned
Det at studiemodellen blir snudd på hodet, kan også by på utfordringer.
– Spørsmål vi stiller oss i Senter for erfaringsbasert læring er om fagskolenes studieløp virkelig er tilpasset denne nye virkeligheten, spør Hvidsten og fortsetter;
– Har vi tatt inn over oss hva dette betyr for det hybride paradigmet i fagskolepedagogikken og fagskoledidaktikken?
En utfordring i forhold til kvalitetsaspektet kan være at man fortsetter å planlegge studieløpene som om de fremdeles går over to år på fulltid.
– Behandler vi studentene våre som om de fremdeles er i tjueårene, og hva er egentlig de viktige kvalitetsfaktorene for voksne deltidsstudenter med full jobb og familie?
Senter for erfaringsbasert læring bidro under Fagskolekonferansen 2024. Foto: Edvard Rokkan
Skal utvikle sektoren
Senter for erfaringsbasert læring ble opprettet for å støtte lærere og fagpersoner i å utvikle praksisnære, relevante utdanningsløp gjennom innovasjon og aktivt samarbeid med arbeidslivet. Det å sikre faktabasert kunnskap om sektorens fagligpedagogiske virksomhet, og være en drivkraft i utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning.
– Vi er klar over utfordringene med studentmedvirkning på hybride fagskolestudier på deltid. Dette har vi på agendaen, og håper på innspill og ideer fra de som er i læringsrommet daglig, tettest på studentene. Dette er innspill vi i senteret vil ha, sier Hvidsten.
Hvidsten frykter at innretningen på dagens Studiebarometer kan ekskludere en stor andel av studentene, og man risikerer å gå glipp av viktige tilbakemeldinger fra studentene som nå utgjør 80 prosent.
– Eksempelvis vet vi at opplevelsen av relevans er svært viktig for voksnes læring. Andre elementer er struktur og forutsigbarhet i studieløpet, og muligheten for å delta i et sosialt læringsmiljø etter endt løp.
– Jeg vil oppfordre HK-dir til å gå nøye inn i problemstillingen, og eventuelt revidere undersøkelsen. Motivere for, og ta med deltidsstudentene i arbeidet. Dette er stemmer vi trenger for å sikre kvalitet og arbeidslivsrelevans, avslutter Hvidsten.