Batterifagskolen: Et landslag kan møte utfordringene raskt, det har vi bevist


Første kull har fullført Batterifagskolen. To år er gjennomført, og fem fagskoler rundt i landet har samarbeidet om gjennomføringen. Spørsmålet er; hvordan gikk det og hva har man lært?

Batterifagskolen er et bransjeprogram i regi av Fagskolen i Viken, som ble opprettet for å imøtekomme kompetansebehovet i den voksende batteriindustrien. I denne artikkelserien trekker vi frem erfaringene fra pilotgjennomføring, inkludert tilbakemeldinger fra studenter, lærere, samarbeidspartnere og studiekoordinatorer. Hensikten er å gi innsikt i forberedelser og gjennomføring, og å identifisere både positive aspekter og forbedringsområder. Ved å dele disse erfaringene innad i fagskolesektoren, er vårt mål å bidra til læring og utvikling.

Utfordringer til tross, Hvidsten er ikke i tvil om at samarbeid som Batterifagskolen må videreutvikles. For kraften i at flere fagskoler går sammen, er unik. Når neste mulighet byr seg, er han dog klar på hva som må endres.

– Vi må få til en koordinering som er mer «hands-on», heltidsressurser som følger prosjektet tett fra «a til å». Det er nøkkelen for å sørge for gode samarbeid mellom skolene og blant studentene, sier Hvidsten og fortsetter:

– Vi må rydde opp i administrativt og økonomisk rot. Sørge for solide avtaler i bunn. Foreløpig har vi ingen finansieringsmodeller for fagskolene for samarbeid som om dette prosjektet, så det er også noe som bør endres.

I tillegg må oppgavene studentene får, jobbes mer med.

– Videreutvikling av oppgavene er viktig, vi må sørge for mer dagsaktuelle «case». Der ligger det mye god læring, sier Hvidsten.

Som eksempel har Fagskolen i Rogaland hatt ansvar for utviklingen av emnet innenfor batteriindustri og bærekraft, et emne som har gitt mulighet for kompetanseheving både for forelesere og skole, og studentene.

En tilleggsfaktor er at studentene selv sitter på mye kompetanse som skolene kan dra nytte av, samtidig som skolene etablerer kontakt med næringslivet og bygger nettverk. Et slikt samarbeid med industrien, og det å ha studenter som er i arbeid, utfordrer skolene til stadig å være relevant og i utvikling.

For studentene selv setter pris på, og fremhever, hardtarbeidende medstudenter. Det samme med bruken av Teams i undervisning og dagsaktuelle oppgaver som del av læringsarbeidet.

Kveldsundervisning på nett derimot, blir ansett som mindre effektivt, og de uttrykker heller et ønske om «omvendt undervisning» med film, podcast og kortere kveldsøkter for spørsmål og refleksjon. I forkant av teoretiske bolker er tilbakemeldingene positive til bedriftsbesøk. Slik får studentene en praktisk forståelse de kan bygge videre på under de teoretiske emnene.

Moduler innenfor fagskolesektoren har kommet for å bli. Dette er noe arbeidslivet etterspør, og det gir fleksibiliteten som nettopp prosjektet med Batterifagskolen representerer med rask respons og mulighet for å bygge helhetlig kompetanse for folk som står i jobb.


– For sektoren ligger det en utfordring i dette med planlegging og struktur. Det er en uoverensstemmelse mellom et historisk inntakssystem som bygger på heltidsutdanninger, og den fleksibiliteten som moduler representerer, sier Hvidsten og fortsetter:

– Spørsmålet vi må stille oss er om fagskolenes studieløp er tilpasset denne nye virkeligheten, og har vi tatt innover oss hva dette betyr for det hybride paradigmet i fagskolepedagogikken og fagskoledidaktikken?


Oppsummert er ikke Hvidsten i tvil om at å tenke «landslag» er måten å løse tilsvarende utfordringer på i fremtiden.

– Jeg tror det er en god ide. Et «landslag» kan møte utfordringene raskt, det har vi bevist. Sterke fagmiljøer som kan spille sammen, styrke hverandre med sine spisskompetanser, det er en god arbeidsform, sier Hvidsten og legger til:

– Det at tilbudet er landsomfattende, gjør også utdanningen mer populære. Det ser vi var en sentral del for mange av de som søkte batterifagskolen.

Han er klar på hva som er nøkkelen til en enda bedre gjennomføring neste gang:

– Man får ikke snakket nok sammen. Det er helt sentralt for å lykkes enda bedre.

For dette er et konsept skolene ønsker å videreføre, og tilbakemeldingene fra studentene er generelt veldig gode.

Det er magisk når du ser at når studentene kommer i gang, opplever mestring, så er det vanedannende å utdanne seg. Flere av deltakerne ønsker nå mer utdanning med en gang.

– Og selv om batteriproduksjon ikke har tatt av i Norge, har studentene på batterifagskolen fått kompetanse det er stort behov for, sier Hvidsten.

Tidligere saker:

Responderte og leverte i tide

Verdien av godt forarbeid

Vi har lært mye

Meld deg på nyhetsbrev

Hopp rett ned til innholdet