Første kull har fullført Batterifagskolen. To år er gjennomført, og fem fagskoler rundt i landet har
samarbeidet om gjennomføringen. Spørsmålet er; hvordan gikk det og hva har man lært?
Batterifagskolen er et bransjeprogram i regi av Fagskolen i Viken, som ble opprettet for å imøtekomme kompetansebehovet i den voksende batteriindustrien. I denne artikkelserien trekker vi frem erfaringene fra pilotgjennomføring, inkludert tilbakemeldinger fra studenter, lærere, samarbeidspartnere og studiekoordinatorer. Hensikten er å gi innsikt i forberedelser og gjennomføring, og å identifisere både positive aspekter og forbedringsområder. Ved å dele disse erfaringene innad i fagskolesektoren, er vårt mål å bidra til læring og utvikling.
Marte Ødegården var studiekoordinator under oppstarten av Batterifagskolen. Hun tar med seg mye
læring fra prosjektet.
– Det første jeg tenker er at dette er et godt eksempel på hvordan skoler kan samarbeide om å levere nye tilbud raskt. Det ble en bra rigg og et godt prosjekt, sier Ødegården.
Samtidig er hun klar på at prosjektet har synliggjort at når offentlige fagskoler samarbeider, har de en
del ting som praktiseres ulikt.
– Skolene har ulike forskrifter, som innebærer forskjeller. Det bør man jobbe med til neste gang, slik
at det fra start er en klarhet i bruk av ulike plattformer, samt hvordan man praktiserer reglene rundt
vurdering av arbeidskrav og fravær, sier Ødegården.
Alt i alt er hun av den oppfatning at dette ble et veldig godt prosjekt, samtidig som man tar med seg
læringspunkter.
– Et stort prosjekt som vi har lært mye av, rett og slett, sier Ødegården. Hun tenker spesielt på forberedelsene.
– Man prøvde virkelig å forberede seg godt og gjøre ting i riktig rekkefølge, men så ser man likevel at
en del punkter burde blitt jobbet ytterligere med. Vi trodde vi hadde et grunnlag som var bra, men så
manglet det en del på å få det til å fungere i praksis, sier Ødegården. Litt av skylden for det, legger hun på hvor raskt det gikk.
Det bør brukes tid på å forberede studentene på rollen som student og hvilke forventninger som knytter seg til det å studere. Være seg selvledelse, studieteknikk, forventningsavklaringer, bruk av læringsplattform eller hvordan man skriver refleksjonsnotater. Noe som også studentene har etterspurt, i tillegg til flere veiledningstimer og tilgang på faglitteratur.
Marte Ødegården
Studiekoordinator
– Det er viktig å huske på hvor fort alt ble planlagt og satt i system. Det er åpenbart en del
formaliteter man ikke fikk tid til å håndtere før oppstart, sier Ødegården og legger til:
– Dette var vi også åpne om til studentene. Vi forklarte at dette var helt nytt, og at alt ikke var på
plass, men vi skulle gjøre det vi kunne for å få det i land. Det tror jeg resulterte i mer fleksible
studenter og ansatte, noe som har vært en forutsetning for at dette gikk så bra til slutt.
Eyvind Opstad (42) fra Bryne på Jæren er en av studentene som har fullført Batterifagskolen. Han har
jobbet mange år med IT, har fagbrev som serviceelektroniker og jobber til daglig med IT-systemer for
mekanisk industri på Vestlandet.
– Jeg jobber med software og rådgivning, og det er ingen hemmelighet at batteribransjen er på vei i
Norge. Denne utdanningen så jeg som en mulighet til å få en fot innenfor, og gi meg økt forståelse
for batteriproduksjon, sier Opstad.
Han hadde på forhånd satt seg godt inn i utdanningens innhold og innså raskt at den generelle
kompetansen ville være nyttig.
– Det ble noen overraskelser. Studieplanen ble oppdatert uten varsel, noe som skapte en viss
forvirring, sier Opstad.
En styrke for utdanningen er at den har vært lokalisert flere steder
Eyvind Opstad
Noe som gjorde utdanningen attraktiv for Opstad, var at fagskoler fra hele landet samarbeidet om
gjennomføringen.
– Dette gjorde utdanningen mer interessant og sikret en bredere innfallsvinkel. Det ga oss som
studenter muligheten til å få se ulike industrimiljøer, landet rundt, sier Opstad og legger til:
– En styrke for utdanningen er at det har vært lokalisert ulike steder.
Det at fem skoler hadde ansvar for ulike deler av utdanningen resulterte i noe rot.
– Det var litt sviktende kommunikasjon, ulike tilnærminger og ulik grad av pedagogikk til oss som
studenter. Så vi savnet en mer felles tilnærming i perioder, sier Opstad.
Han er likevel veldig fornøyd.
– Dette har vært veldig gøy. Personlig har jeg vært opptatt av den sosiale biten, for den er svært
viktig. Jeg har forsøkt å sørge for at alle har hatt et tilbud om noe sosialt på kveldene på samling, for
eksempel finne sammen på en restaurant, sier Opstad. Han savnet litt hjelp fra skolene til dette.
– Skolen må legge mer i tilrettelegging for den sosiale biten, sørge for «mer». Ikke lene seg på at klassen har en «sosialminister», for det er ikke tilfelle i alle klasser, sier Opstad.
Opstad er klar på at det er ikke store endringer som skal til for å styrke opplevelsen til studentene.
– En tydeliggjøring av den helhetlige planen. Enkle ting som hvem, hva og hvor. Tydeligere og bedre
kommunikasjon. Enkle grep som navnelapper på deltakerne på de første dagene og en plan for det
sosiale, sier Opstad.
Litt rot til tross, han er godt fornøyd med totalen.
– Jeg hadde valgt å gjøre dette igjen, dette har virkelig vært bra. Det har gitt meg lyst til å studere mer, sier Opstad.
Les flere saker om prosjektet Batterifagskolen: