Fagskolesektoren er i rask endring. Antallet studenter øker, deltidsstudier har blitt regelen og ikke unntaket, og nå skal sektoren levere utdanninger på høyere nivåer. På tross av dette gjør vi mye riktig, studentenes læringsutbytte står i fokus, og læringsmiljøet er en viktig innsatsfaktor for å sikre dette. Hos Fagskolen i Agder fant vi en modell som nyanserer forståelsen av kvalitet i utdanningen og kan hjelpe oss til å bevare viktige på veien mot enda høyere yrkesfaglig utdanning.

Hva betyr egentlig «kvalitet» i høyere utdanning? Spør vi myndigheter og byråkrater, får vi ofte svar som handler om effektivitet, studiepoengproduksjon og gjennomstrømming. Men spør vi studentene selv, får vi et annet bilde – et som handler om mening, mestring og menneskelige relasjoner. Hilde Larsen Damsgaards bok Studielivskvalitet (2019) løfter nettopp frem dette perspektivet: Hvordan studentene opplever utdanningen fra innsiden – med hele sitt studieliv.

Begrepet studielivskvalitet springer ut av en kvalitativ studie av 1040 tekster skrevet av studenter i høyere utdanning. I stedet for å telle studiepoeng, lyttet Damsgaard til stemmene som fortalte om det å lære, kjempe, tvile og vokse i møte med høyere utdanning. Resultatet ble et begrep som gir et rikt og nyansert bilde av hva som skaper kvalitet i studielivet.

Kvalitet, slik studentene beskriver den, handler ikke først og fremst om måling og effektivitet. Den handler om struktur og forutsigbarhet, mestring og motivasjon, aktive læringsformer, meningsfulle relasjoner og personlig utvikling. Disse fem dimensjonene utgjør modellen SMART – et akronym for:

Struktur – klare krav og forutsigbare rammer som hjelper studentene å navigere i studiet.

Mestring – erfaringer av å lykkes, bli sett og få tro på egen evne.

Aktivitet – læringsaktiviteter som skaper engasjement og deltakelse.

Relasjon – trygge og anerkjennende relasjoner til lærere og medstudenter.

Transformasjon – den faglige og personlige utviklingen som skjer når studiet «gjør noe med deg».

Relevans for høyere yrkesfaglig utdanning

I høyere yrkesfaglig utdanning er praksisnærhet og relevans ofte løftet frem som kvalitetskriterier. SMART-modellen gir oss et pedagogisk rammeverk som kan konkretisere hvordan denne kvaliteten faktisk oppleves og oppstår. For eksempel:

• En strukturert praksisperiode med tett oppfølging kan være avgjørende for studentens mestringsfølelse
• Relasjoner til praksisveileder og faglærer kan være avgjørende for trivsel og gjennomføring
• Studentaktive metoder, som problembasert læring eller refleksjonsnotat, fremmer både aktivitet og transformasjon

Ved å bruke SMART-modellen som analyseverktøy, kan lærere og utdanningsledere identifisere hva som fremmer og hva som hemmer kvalitet i studentenes opplevelse av utdanningen.

Fra SMART til SMAARRT

Studentene til Damsgaard er masterstudenter i sektoren for universiteter og høyere utdanning. De studerer på fulltid og mange av de har nok liten arbeidserfaring. Man kan spørre seg om hvor relevant disse funnene er for høyere yrkesfaglig utdanning som har voksne studenter med arbeidserfaring. De fleste følger også deltidsstudier, og mange har jobb samtidig.

Knud Illeris (2001, s. 101) karakteriserer voksnes læring slik:

• Voksne lærer det de vil lære, det de opplever som meningsfullt
• Voksne trekker på de ressurser de har tilgang på i sin læring
• Voksne tar ansvar for den læringen de er interessert i å ta ansvar for 

Opplevelsen av relevans er derfor en grunnleggende faktor for voksnes læring. De må oppleve studiene som relevant for dem selv og deres arbeids- og livssituasjon, og ta eierskap til sin egen læring. Illeris understreker også betydningen av deltakerstyring, eller autonomi i læreprosessen, for voksnes læring (Illeris 2001, s. 139). 

Alle kategoriene i SMART modellen er viktige for voksnes læring, men det er mulig at den bør utvides med en ekstra A for Autonomi og en ekstra R for Relevans for å tydeliggjøre flere kvalitetsfaktorer som er viktige for fagskolestudenter.

Fra styring til samskaping

Et viktig budskap i Damsgaards bok er at kvalitet ikke kan forstås eller forbedres uten studentene. De må ikke bare vurderes – de må lyttes til. Når vi forstår studielivskvalitet som noe som skapes i samspill mellom lærer og student, blir også arbeidet med kvalitet et felles ansvar. 

Modellen gir en konkret og praksisnær måte å tenke kvalitet på, som kan brukes i fagmiljøer, kvalitetsutvalg og i den daglige undervisningen. Kanskje kan SMAARRT være et kart for å navigere i et landskap i rask endring?

Av Tommy E. Hvidsten, leder for Senter for erfaringsbasert læring

Kilder

Damsgaard, H. L. (2019). Studielivskvalitet. Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/10.9788215031354-2019

Illeris, K. (2001). Voksenuddannelse og voksenlæring. Roskilde Universitetsforlag.