Kristoffer Myklebust Egset har erfaring som fagskolestudent og nå som nestleder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). Han peker på fleksibilitet som avgjørende for medvirkning.
ONF har en sentral rolle i samfunnsutviklingen av Norge, både i tiden vi er i og skal inn i.
– Erfaringsbasert og arbeidslivsrelevant kompetanse og kunnskap er avgjøre for samfunnet og for landet som helhet, sier Egset.
Med det til grunn, er han naturligvis opptatt av studentenes mulighet for medvirkning.
– Reell studentmedvirkning er mer enn bare tall og statistikk. Det er tilbakemeldinger som skal føre til positiv utvikling i studiehverdagen, læringsmiljø og læringsinnhold, sier Egset og fortsetter:
– Det er store forskjeller på en student i forhold til mulighetsrommet for medvirkning på sin studiehverdag, derfor må dette perspektivet ivaretas når utdanninger utvikles. Det er avgjørende med fleksibilitet.
Han er tydelig på at utfordringen med å skape reell studiemedvirkning ligger i forskjellenene mellom studentene.
– Forskjellene medfører en rekke unike utfordringer, som legger føringer for studentenes mulighet for bidrag. Det blir store forskjeller på hvor, når og hvordan de får drevet studentmedvirkning, sier Egset og legger til:
– Når jeg snakker med medstudenter har jeg ofte blitt overrasket om hvor ulikt vi oppfatter det som skjer. Det er det komplekst, og naturligvis vanskelig å samle mange individuelle tilbakemeldinger, for så å tilpasse en felles retning videre.
Han har selv ulike erfaringer med ulike typer utdanningsløp i fagskolen.
– Jeg opplevde motivasjon som svært viktig. Hvis man ikke ser konkrete resultater av medvirkning, er det fort gjort å la være. En variant jeg opplevde som svært god, var når det ble tydeliggjort hva slags forskjell bidragene fra klassen utgjorde. For eksempel at de synliggjorde hvordan tilbakemeldinger fra tidligere klasser hadde utgjort en forskjell, sier Egset.
Kristoffer Myklebust Egset er nestleder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF)
Egset har en klar oppfordring til lærerne og skolen som helhet.
– Hvis de opplever eller kjenner på en tanke om at «mine studenter er ikke engasjert», så må de tankene bort, sier Egset og fortsetter:
– Medvirkning skjer ikke av seg selv, man må tillegge medvirkningen en synlig verdi. Bare slik kan det tilrettelegges for reell medvirkning. Snakk med godt med klassen, uansett løp. Finn en vei i fellesskap.
Det beste eksempelet for Egset på medvirkning opplevde han på den avsluttende samlingen på en av utdanningene han har tatt.
– Her ble vi invitert til å gjøre en samlet vurdering. Vi fikk en ektefølt beretning om tiltak og tilpasninger som var gjort. Da fikk jeg opplevelsen av at vi som studenter ble tatt på alvor. Det viste hele bildet, at tilbakemeldinger hadde utløst tiltak, og samtidig fikk vi muligheten til å påvirke veien videre.
Han mener eksempelet inneholder nøkkelingredienser for å lykkes med medvirkning.
– For at jeg skal oppleve at jeg har reel innvirkning, er det viktig å se at andre har lyktes med å bidra. At tilbakemeldinger fører til tiltak og resultat. Vis meg, rett og slett. Det må tilrettelegges for medvirkning tidlig, informere tydelig om hvordan det kan foregå og vise viktigheten.
ONF merker tydelig at deltidsstudentene ønsker å påvirke egen studiehverdag, men at strukturen rundt dem ikke alltid er tilpasset livene de lever og at de trenger andre former for medvirkning enn heltidsstudenter.
– Hvordan oppleves dagens studentdemokrati for en student som jobber og har familie?
– Statistikken sier at det varierer fra skole til skole, student til student, fra år til år. Det er store variasjoner. Demokratiet finnes og medvirkning skjer, men det forutsetter at dette står høyt hos skolene hele tiden. Det krever engasjement, hver gang, i alle klasser,sier Egset.
Egset reiser mye rundt på norske fagskoler i kraft av sin rolle. Han opplever at med utviklingen fagskolene står i, kommer det et enormt engasjement.
– Studentene er veldig gira. Mer sett, mer hørt, mer anerkjent gjennom at stadig flere forstår fagskolens rolle og relevans. Det er nå vi setter standarden. Skal man oppnå rekrutteringen som trengs må studentperspektivet være styrende når sektoren utvikler nye strukturer, sier Egset og avslutter:
– Dette er like viktig som alt annet som foregår på og i fagskolen. Vi er på riktig vei og jeg har definitivt troen på fortsettelsen.
Edward Sander Woldseth er student og studentrådsleder ved Fagskolen Innlandet. Han engasjerte seg i studentdemokratiet for å lære og ikke minst ha muligheten til å påvirke egen hverdag som student.
En sentral del for han i arbeidet omhandler profesjonalitet.
– Det er fort gjort at det blir uprofesjonelt. Man må jobbe for å avholde møter som gir mening og resultater. Man må unngå å kaste bort tid, sier Woldseth.
Han er opptatt av å tilpasse møtene og mulighetene for studentene på bakgrunn av det de allerede vet om studentene.
– Man har mye makt som student. Jeg opplever at stundentstemmen ønskes med i alt som har med valg å gjøre, sier Woldseth og fortsetter:
– Skal man lykkes i å få med studentene er det viktig med forutsigbarhet. Det er mange ulike liv, ulike forutsetninger. Så tilpasning og forutsigbarhet er en nøkkel. De må vite når, hvor og hvordan.
Edward Sander Woldseth er student og studentrådsleder ved Fagskolen Innlandet
– Hva er hovedutfordringen for medvirkning?
– Jeg opplever at det som går igjen, er tid. Tid i hverdagen og i mange tilfeller går ikke kabalen opp. Dette er spesielt synlig hos personer i jobb, og med en familie. Studentstemmen trenger plass for å fungere, derfor tror jeg folk trenger tilpassing og litt push til å si sin sak.
Derfor mener han at det er sentralt at skolen sørger for tilrettelegging.
– Det er ting i lovverket som sikrer at skolen må prioriterer medvirkningsarbeidet. Studentene har fått mange muligheter. Ved Fagskolen Innlandet legges det godt til rette for at vi studenter skal kunne være med å bidra, sier Woldseth.
Han gjør selv sitt ytterste for å representere studentene i alle organer de har mulighet til å drive påvirkning og medvirkning.
– Man har ingenting man er påtvunget, så det handler mye om kapasitet og ønsket man har selv.
Woldseth er klar på at det er mye å hente på et godt system for studentråd og studentdemokrati.
– Det handler om å sikre tidlig inkludering og man er nødt til å jobbe godt for å tilpasse alles deltakelse. I tillegg kommer som nevnt nivået og seriøsiteten i måten man må jobbe med det, sier studentrådslederen.
Han oppfordrer flere studenter til å engasjere seg.
– Si ja, vær med på arenaene som gir muligheter. Er du ikke der, så kan du ikke medvirke. Deretter handler det om å synliggjøre tilstedeværelsen og hva som skjer. Det nytter dette arbeidet, det gir utbytte til utrolig mange, mange også som nødvendigvis ikke får det med seg, sier Woldseth.
Han opplever at arbeidet med medvirkning går fremover.
– Informasjonsflyt er viktig. Sørg for at studentene er informert. Vi har blant annet gjort en kartlegging av behov for deltid og nettstudentene for å sikre medvirkning, sier Woldseth.
Strukturen til Studentdemokratiet tok litt skade under pandemien, mener Woldseth. Nå er det i en oppbyggende fase.
– Studentdemokratiet er ved et veiskille. Enten må vi ta nye steg, eller se det forvitre. Vi må jobbe for å etablere strukturer som varer. Dette arbeidet blir viktig, og jeg tror at skolene bør ha en ansatt avsatt til arbeid med studentmedvirkning i tiden fremover.