For første gang har fagskolelærerne fått sin egen nasjonale konferanse, og for Senter for erfaringsbasert læring handler det om mer enn faglig påfyll. Skal høyere yrkesfaglig utdanning utvikle seg videre, må også lærerne få et sterkere faglige fellesskap og muligheter til å lære av hverandre.
Det snakkes mye om veksten i høyere yrkesfaglig utdanning. Flere studenter, nye utdanninger, arbeidslivets kompetansebehov, digitalisering og kunstig intelligens.
Når alle disse planene skal bli til god utdanning, må det til slutt skje ett sted, nemlig i møtet mellom lærer og student.
Det var utgangspunktet da Tommy Hvidsten, leder for Senter for erfaringsbasert læring (SEL), ønsket velkommen til den første nasjonale konferansen for fagskolelærere.
– Fagskolelæreren er det kritiske koblingspunktet i høyere yrkesfaglig utdanning. Det er læreren som holder forbindelsen mellom arbeid og utdanning levende, som kobler erfaring til teori og gjør et problem fra arbeidslivet til en læringsoppgave, sa Hvidsten.
Konferansen er blitt til i samarbeid mellom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og SEL. At HK-dir har prioritert å etablere en egen arena rettet mot de som står i undervisning, mener Hvidsten er viktig og roser initiativet.
For selv om lærerne naturlig nok har vært en del av utviklingen av fagskolesektoren hele veien, har de kanskje ikke hatt den samme møteplassen for å diskutere undervisning, dele pedagogiske erfaringer og bygge nettverk på tvers av skoler.
Tommy Hvidsten fokuserer på lærerens rolle som selve «koblingspunktet»
Eget pedagogisk særpreg
Gjennom arbeidet i SEL har Hvidsten de siste årene snakket med lærere ved flere skoler om samfunnsoppdraget, lærerhverdagen og pedagogisk praksis. Ett trekk mener han går igjen.
Fagskolen har et pedagogisk særpreg som henger tett sammen med hvem studentene er og hva de allerede har med seg inn i utdanningen.
– Fagskolestudenten kommer ikke inn døra som et blankt ark. De kan allerede noe, har gjort noe og har erfart noe. Noen har jobbet i faget i fem, ti eller tjue år, poengterte Hvidsten.
Det påvirker også naturlig nok lærerrollen.
Oppgaven blir ikke bare å tilføre teori til det studenten allerede kan, men teori, refleksjon og nye perspektiver skal brukes til å utvikle erfaringen videre. Studenten skal utfordres til ikke bare å vite hvordan noe gjøres, men også kunne forklare hvorfor.
Finnes det andre måter å gjøre dette på, hva skjer når forutsetningene endrer seg, eller kan jeg begrunne det valget jeg gjør?
Nettopp i disse spørsmålene mener Hvidsten mye av egenarten i høyere yrkesfaglig utdanning ligger.
Samtidig stiller dette store krav til læreren. En fagskolelærer skal være fagperson og pedagog, veileder og vurderer. I tillegg bygge relasjoner, kjenne utviklingen i arbeidslivet og samtidig videreutvikle egen undervisning.
På toppen av alt har man nå et teknologiskifte med kunstig intelligens som endrer både arbeidsliv og utdanning. Lærerrollen blir ikke mindre viktig fremover.
– Når maskinen kan produsere tekst, beregning eller kode, blir det enda viktigere at studenten kan forstå, vurdere, begrunne og ta ansvar for det som blir gjort. Det handler om faglig dømmekraft, og det er høyere yrkesfaglig utdanning på sitt beste, sa Hvidsten.
Gode løsninger må få bevege seg
Bakgrunnen for konferansen er noe SEL har sett gjennom sitt arbeid. Det foregår mye god pedagogisk utvikling ute på fagskolene. Utfordringen er at kunnskapen ikke alltid kommer videre.
En god løsning kan bli værende hos en lærer. En undervisningsform som fungerer svært godt, kan bli kjent i ett fagmiljø, men ikke utenfor. Erfaringer som kan vært nyttige for andre, blir ikke nødvendigvis delt på tvers av skoler og fagområder.
Her kan en nasjonal møteplass utgjøre en forskjell.
– Vi trenger arenaer hvor vi kan lære av hverandre, hvor gode erfaringer kan flytte på seg og hvor vi kan diskutere det som fungerer. Og kanskje like viktig, det vi strever litt med.
Det betyr ikke at fagskolene skal bli like eller at alle skal undervise på samme måte. Fagene, studentgruppene og behovene i arbeidslivet er for ulike. Poenget er å gjøre den erfaringen som allerede finnes i sektoren mer tilgjengelig for flere.
Oppfordringen til deltakerne var enkel. Snakk med noen du ikke kjenner, fortell om noe du har fått til, og del også noe du ennå ikke har funnet løsningen på.
– Kanskje er ikke den viktigste faglige ressursen den som står på scenen, men den som sitter ved siden av deg, minnet Hvidsten forsamlingen om.
Vil høre mer fra lærerne
Også Tord Hauge, leder av Fagskolerådet og rådgiver i NHO, ønsket å løfte fram lærernes betydning.
Han viste til at fagskolesektoren nå har fått en tydeligere plass i diskusjonen om Norges kompetansebehov. Etterspørselen etter folk med yrkesfag og høyere yrkesfaglig kompetanse er stor, samtidig som behovene i arbeidslivet endrer seg raskt.
Det stiller krav til utdanningene, men også til de som underviser.
– Dere må ikke bare kunne faget, men også kjenne bransjen. Et pensum som er riktig i år, kan være utdatert om noen år. Jobben er ikke bare å lære bort et fag, men å holde utdanningen i takt med den virkeligheten den skal brukes i, sa Hauge.
Han etterlyste samtidig en tydelig stemme fra lærerne i diskusjonene om sektorens utvikling.
Det holder ikke bare å slå fast at fagskole er viktige. Skal sektoren bli bedre, må det også være rom for å diskutere hvorfor noe fungerer, hva som kan gjøres annerledes og hvilke erfaringer de som står nærmest studentene gjør seg.
– Jeg vil høre mer fra fagfolkene og lærerne. Perspektivene deres må komme fram både internt på egen fagskole, på arenaer som dette og i offentligheten, sa Hauge.
Tord Hauge er leder av Fagskolerådet og rådgiver i NHO. Han oppfordrer lærerne selv til «å ta plass».
Mer enn en konferanse
For SEL er det dette som gjør etableringen av en egen fagskolelærerkonferanse så viktig. Utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning handler ikke bare om finansiering, nivå og nye tilbud. Den handler mest av alt om det som skjer i undervisning hver eneste dag.
– Det er viktig at HK-dir har tatt initiativet og bidratt til å etablere en arena der lærerne selv står i sentrum. En arena hvor det ikke diskuteres politikk, men fagskole og læring, avslutter Hvidsten.
Den første konferansen er gjennomført, nå skal de delte erfaringene få flytte på seg.