Hva sitter en fagarbeider egentlig igjen med etter endt utdanning på fagskolen, utover mer kunnskap om faget? Under fagskolelærerkonferansen tok Tommy Hvidsten og Eva Løveid Mølster tak i et begrep som kan være vanskelig å få tak på, nemlig dannelse.
Ordet høres både akademisk og litt fjernt ut. Forbindes mer med klassisk utdanning, kultur og forestillingen om det «dannede mennesket», men i høyere yrkesfaglig utdanning handler dannelse om noe langt mer konkret.
Om fagarbeideren som ikke bare vet hvordan jobben skal gjøres, men som også forstår hvorfor. Som kan vurdere hva som skjer når prosedyren ikke strekker til, som ser sammenhenger, begrunner valg, og som kan bidra til å utvikle arbeidsplassen videre.
Det var utgangspunktet da Tommy Hvidsten, leder ved Senter for erfaringsbasert læring, og Eva Løveid Mølster, rektor ved Einar Granum Kunstfagskole, avsluttet den første nasjonale fagskolelærerkonferansen.
Hvidsten er selv elektriker, automasjonsingeniør og yrkespedagog, og i avslutningen av en ph.d. Mølster er utdannet filosof og har 30 års erfaring med undervisning, veiledning og utdanningsledelse.
Sammen forsøkte de å sette ord på noe som allerede skjer hver dag i fagskolen, men som sektoren i mindre grad snakker om.
For å gjøre det konkret tok Hvidsten utgangspunkt i «Rune». Rune er en erfaren fagarbeider. Han kjenner maskinene, produksjonen, materialene og tempo. Han vet hvordan anlegget høres ut når alt går som det skal, og noen ganger merke at noe er galt før alarmen går.
Han har lært av kollegaer, av feil han har gjort, av ansvar og situasjoner. Rune mangler altså ikke kunnskap når han begynner på skolen.
– Fagskolen møter ikke Rune som et blankt ark, men som voksen fagperson med erfaring og yrkesstolthet. Han kommer ikke for å legge dette fra seg, men for å bygge videre på det, understreket Hvidsten.
Utfordringen kan oppstå når denne erfaringen møter nye begreper, teori og modeller. Det Rune bare har gjort basert på erfaring, må plutselig kunne forklares. Hvorfor gjør du det slik, hvilken risiko vurderer du, og hva skjer dersom situasjonen endrer seg, eller finnes det en annen løsning?
Da begynner noe å skje. Erfaringen forsvinner ikke, men den får et språk.
Tommy Hvidsten er understreker viktigheten av «dannelse» som resultat i en fagskoleutdanning. Foto: Jan Tore Øverstad
Her mener Hvidsten dannelsesbegrepet blir interessant for høyere yrkesfaglig utdanning.
For en ting er å lære tekniske prosesser, metode eller nye verktøy. Det er viktig, og en naturlig del av fagskoleutdanningen, men det skjer også noe mer.
Studenten lærer å se egen praksis utenfra. Erfaringer som kan analyseres, diskuteres og holdes opp mot teori og andre erfaringer. Det som tidligere var en magefølelse, kan begrunnes og deles med andre.
Hvidsten bruker yrkesfaglig dømmekraft som begrep.
– Dømmekraft er ikke magefølelse alene. Yrkesfaglig dømmekraft handler om erfaring, kunnskap, ansvar og situasjonsforståelse.
Dette blir viktig når virkeligheten ikke passer med prosedyren. En maskin oppfører seg annerledes enn forventet. Systemet viser riktige tall, men noe kjennes feil. Et avvik for lite til at produksjonen stoppes automatisk, men stort nok til at en erfaren fagperson reagerer.
Da holder det ikke å lese neste punkt i prosedyren. Man må forstå hvorfor prosedyren finnes, hvilken risiko den skal håndtere, hva den ikke dekker og når situasjonen krever faglig skjønn. Og nettopp slike situasjoner arbeidslivet er fullt av.
Dannelse handler altså om at fagpersonen er i stand til å forstå, begrunne og utvikle egen praksis, også når situasjonen ikke har ett opplagt svar.
Dette perspektivet blir ikke mindre relevant når digitalisering, automatisering og kunstig intelligens får større plass i arbeidslivet. Systemene samler store mengder data og KI kan finne mønstre og foreslå løsninger, men noen må fortsatt forstå hva denne informasjonen betyr.
Fremtidens arbeidsliv trenger derfor fagfolk som evner å se både skjermen og rommet, og her skiller dannelse seg fra rent kompetansepåfyll.
Nye verktøy og kunnskap gir fagpersonen flere muligheter. Dannelse handler om å utvikle dømmekraften til å forstå når, hvordan og hvorfor verktøyene skal brukes.
– Fremtidens arbeidsliv trenger ikke bare mennesker som kan følge prosedyrer, men de som forstår når prosedyrene ikke strekker til. Ikke bare folk som kan bruke teknologi, men de som kan vurdere hva teknologien gjør med arbeidet. Mennesker som ikke bare tilpasser seg endring, men som kan være med og forme den, sa Hvidsten.
Fagskolesektoren, og spesielt lærere, må selv må definere hva dannelse betyr i høyere yrkesfaglig utdanning. Foto: Jan Tore Øverstad
Mølster mener fagskolesektoren selv må definere hva dannelse betyr i høyere yrkesfaglig utdanning. Hvis begrepet først og fremst forbindes med klassisk akademisk utdanning, blir det lett oppfattet som noe som ikke angår fagskolen.
– For meg handler det om å bli mer myndig i eget fag. Å forstå praksisen dypere, få et språk for det man allerede kan og kunne handle klokere når situasjonen ikke er enkel, sa Mølster.
Det betyr også at fagskolesektoren må tørre å snakke mer om hva som skjer med studentene gjennom utdanningen, utover det som kan beskrives som nye ferdigheter og mer fagkunnskap.
Her blir erfaringsdelingen sentral. Studenten kommer inn med egne erfaringer, møter lærere og medstudenter med andre erfaringer og blir utfordret på hvordan egen praksis kan forstås. Gjennom diskusjon, teori og nye perspektiver kan erfaringen både utvikles og deles.
Hvidsten vender tilbake til Rune som er ferdig på fagskolen og tilbake på jobb. Fortsatt med de samme folka. Han har ikke blitt en annen, men noe har forandret seg.
Der han tidligere kunne kjenne at noe var feil, kan han nå i større grad forklare hvorfor. Der han tidligere løste problemet selv, kan han analysere og få andre med på løsningen. Der rutiner kunne oppleves som noe som kom ovenfra, kan han nå delta i diskusjonen om hvordan det bør utvikles.
En dag sitter Rune kanskje i et møte om en ny produksjonsløsning. Lederen ser på fremdriftsplanen. Ingeniøren peker på effektiviseringsgevinsten. Rune ser på tallene, men også på kollegaene som skal bruke løsningen.
Så sier han:
Vi må se på dette fra en annen side. Ikke motstand mot endring, men erfaring som er blitt koblet med kunnskap, refleksjon og faglig dømmekraft.
– Rune har ikke blitt en annen. Han har blitt noe mer, avslutter Hvidsten.
Nettopp her mener Hvidsten og Mølster dannelsesbegrepet får innhold. Rune har ikke forlatt erfaringen han kom inn med. Han har fått større evne til å forstå den, begrunne og bruke den til å påvirke det som skjer rundt ham.