Det startet med noen få lærere, noen mapper i Dropbox og en idé om å dele det de selv hadde utviklet. I dag brukes løsningene av lærere og elever over hele landet.
BOTLAB.no er ikke utviklet av et selskap eller et edtech-miljø. Det er laget av lærere og for lærere.
– Vi hadde egentlig ikke tenkt at dette skulle bli noe stort, sier Jan Eirik «JP» Paulsen.
Sammen med Ine Jørvum er han lærer ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Begge underviser, begge tester det de lager i egne klasser, og begge er tett på det som skjer i klasserommet hver dag. Det er også der BOTLAB startet.
Dette delte de med deltakerne under samlingen i Construction City, der lærere og fagmiljøer fra fagskolesektoren fikk et innblikk i hvordan KI kan tas i bruk i undervisning. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra klasserommet viste de hvordan verktøyene fungerer, hvilke valg som ligger bak, og ikke minst hva som faktisk gir læring.
Jørvum og Paulsen fant ikke hverandre gjennom et planlagt prosjekt, men via konkret behov i klasserommet. Paulsen var allerede i gang med å utforske KI i undervisning, mens Jørvum satt med solid fagkompetanse innen andrespråksdidaktikk. Og på toppen av det hele; en tydelig skepsis til teknologien i seg selv.
Da behovet for å støtte minoritetsspråklige elever meldte seg, begynte de to å teste sammen. Det som startet som et forsøk, ble etter hvert starten på et større utviklingsarbeid.
Et behov som vokste frem
Begge utviklet egne KI-verktøy for bruk i undervisningen, og etter hvert begynte de å dele det de laget med kolleger.
– Vi la det først i mapper, og delte det rundt, men det ble fort uoversiktlig. Vi oppdaterte ett sted, og så lå det gamle versjoner andre steder, sier Jørvum.
Behovet for en mer samlet løsning meldte seg. Resultatet ble en enkel nettside, og i starten kun for å dele det de selv hadde utviklet. Etter hvert vokste det til noe mer.
– Vi tenkte bare at dette skulle være en praktisk løsning for oss og de vi samarbeidet med, men så begynte det å spre seg, sier Paulsen.
I dag har løsningen brukere over hele landet.
– Vi ser trafikk fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, og det hele har vokst organisk.
Som lærer kan Ine Jørvum gi mer individuell oppfølging enn før. Elevene kan jobbe i eget tempo og få tilbakemeldinger underveis. Foto: Jan Tore Øverstad
Fra prompt til ferdig verktøy
BOTLAB er ikke én løsning, men en samling av pedagogiske KI-verktøy.
De startet med det enkleste ved å dele gode instruksjoner – såkalte «prompter» – som lærere kunne bruke i egne verktøy. Det viste seg raskt å ikke være nok.
– Mange syntes det var tungvint å kopiere og lime inn i ulike systemer. Derfor begynte vi å bygge ferdige chatboter som kan brukes direkte, sier Jørvum.
I samarbeid med Skolebot – en leverandør tilpasset skolebruk – ble det mulig å publisere egne chatboter klare til bruk. Dermed gikk de fra å dele idéer til å dele konkrete verktøy.
– Det handler om å senke terskelen. Hvis det er for komplisert, så blir det ikke brukt.
Læreren i sentrum
Selv om teknologien står sentralt, er utgangspunktet hele tiden pedagogisk.
– Vi lager ikke dette fordi det er ny kul teknologi. Vi lager det fordi vi ser at det gir læring, sier Paulsen.
Et gjennomgående prinsipp er at verktøyene ikke skal gi fasitsvar, men støtte i prosessen. En stor forskjell.
– Hvis elevene bare får et ferdig svar, lærer de ingenting. Vi er opptatt av at verktøyene stiller spørsmål, utfordrer og hjelper elevene videre.
Jørvum forklarer hvordan det fungerer i praksis.
– Elevene sier at det er som å ha med seg læreren hele tiden, men at det fortsatt er vi som er lærere. Den kan ikke bygge relasjoner, den kan ikke håndtere klassemiljø, og den kan ikke erstatte oss.
I stedet fungerer verktøyene som en forlengelse.
– Det gir oss mer tid til å være nettopp lærere.
Skalerbar støtte
En tydelig effekt er hvordan det endrer muligheten for tilpasning.
– Vi kan gi mer individuell oppfølging enn før. Elevene kan jobbe i eget tempo og få tilbakemeldinger underveis, sier Jørvum.
For elever som trenger ekstra støtte, kan det være avgjørende.
– De som kanskje ikke tør å spørre i klasserommet, kan stille spørsmål der. De kan prøve og feile uten at det føles ubehagelig.
Samtidig får de mest motiverte elevene mulighet til å jobbe mer.
– Det er skalerbar støtte. Den er med deg hele tiden.
Ine Jørvum og Jan Eirik Paulsen startet som kritikere, men er overbevist om at KI – gjort på riktig måte – er et pedagogisk verktøy med mange fordeler. Foto: Jan Tore Øverstad.
Åpent og gratis
Selv om interessen er stor, har de begge vært klare på én ting, denne løsningen skal være åpen for alle.
– Dette skal være gratis og alle skal ha tilgang, sier Paulsen.
Det handler både om prinsipp og praksis.
– Hvis bare noen skoler har tilgang til gode verktøy, så skaper vi forskjeller. Det ønsker vi ikke.
De er også tydelige på at utviklingen ikke må flyttes vekk fra klasserommet.
– Vi må være der ting skjer. Slutter vi å undervise mister vi grunnlaget for det vi lager, sier Jørvum.
En ny rolle for læreren
Arbeidet med BOTLAB har også endret hvordan de ser på egen lærerrolle.
– Vi lager ikke bare undervisning lenger. Vi utvikler verktøy, tester og justerer underveis, sier Paulsen.
Det gir en litt annen arbeidshverdag.
– Det er mye prøving og feiling. Men det er også det som gjør det spennende.
For Jørvum startet det hele med en god dose skepsis.
– Jeg var egentlig ganske kritisk til KI, noe jeg fortsatt delvis er, men det er nettopp derfor jeg jobber med det.
Hun mener det er avgjørende at lærere selv tar eierskap.
– Gjør ikke vi dette, så er det andre som definerer hvordan bruken blir.
Fra enkeltinitiativ til fellesskap
Det som startet som et lokalt initiativ, er i ferd med å bli noe mer. Arbeidet har tatt dem ut av eget klasserom, og begge reiser nå jevnlig rundt til andre skoler, holder workshops og deler erfaringer med lærere som ønsker å ta i bruk KI i undervisningen.
– Mange er nysgjerrige, men vet ikke helt hvor de skal starte. Da er det nyttig å kunne vise konkrete eksempler fra klasserommet, sier Paulsen.
BOTLAB er blitt en del av dette.
– Vi ser at det er et stort engasjement. Folk ønsker virkelig å forstå og få det til.
For de begge handler ikke dette om teknologi i seg selv, eller at det er «kult».
– Dette handler om læring. Alt vi gjør må gi mer læring. Hvisk ikke, er det ikke interessant, sier Jørvum.
De begge er klare på en ting. Spørsmålet er ikke om kunstig intelligens kommer til å påvirke skolen. Spørsmålet er mer hvem som tar styringen på det hele.
– Vi mener helt bestemt at det må være lærerne, avslutter Paulsen.